Superferie, part three :-)

PART THREE

Torsdag 22. juli var det på tide å besøke et nytt land, nemlig Bosnia-Hercegovina. Vi forlot Makarska tidlig om morgenen, og vi kjørte ikke så lenge før vi krysset grensen til Bosnia-Hercegovina. Første stopp var byen Livno hvor Alisa vokste opp. Her dro vi innom en sjappe hvor de så å si bare solgte cevapcici. Stedet ble drevet av samme folk som da Alisa bodde i Bosnia, og det var her hun spiste de beste cevapciciene. Vi gomlet i oss 1o stykker i stor fart. Brødet som fulgte med, var deilig og fettete. Etter det fabelaktige måltidet, cruiset vi litt rundt i byen, og jeg fikk se Alisas barndomshjem. Det lå veldig fint til. Alisa viste meg bl.a. plasser hvor hun lekte som barn. Tankene raste gjennom hodet mitt. Hvordan ville jeg selv ha reagert hvis jeg kom tilbake til et sted jeg hadde måttet flykte fra?

Veien videre gikk gjennom et flott og frodig landskap. Heldigvis var ikke veistandarden av den verste sorten. Neste stopp ble gjort i Banja Luka, som er den nest største byen i Bosnia-Hercegovina. Her brukte vi litt tid til å kikke i butikker. Og jammen meg endte jeg opp med nye sko her også, to par kule Nike-sko faktisk :-)

Da vi nærmet oss byen vi skulle bo i, så jeg tydeligere og tydeligere spor etter Bosniakrigen på 90-tallet. Ødelagte og gjengrodde hus lå på rekke og rad. Det var et trist syn. Det var kveld da vi ankom Bosanski Brod, byen der Kristian holdt hus mye av sin barndom og sine første ungdomsår. Denne byen ble ganske så hardt rammet av krigen, og det syntes fortsatt. Mange bygninger, bl.a. kinoen og et hotell, lå øde og forlatt. Det var mye der som ikke er bygd opp igjen.

Rundt 20 000 mennesker flyktet fra byen, og de fleste har aldri kommet tilbake. Byen er nå bebodd av mange som har kommet fra bygder omkring. Ca. 90 % av befolkningen er serbere. Ellers fantes det både en moske, en ortodoks kirke og en ganske så nybygd katolsk kirke der.

Vi ble innlosjert i en blokkleilighet som ei barndomsvenninne av Kristian ordnet for oss. Selv bodde hun for anledningen i en leilighet rett over gangen. Disse leilighetene fikk også ødeleggelser under krigen. Blokka og blokkene omkring var ganske så sjaber, og på uteområdet fløt det søppel. Men leiligheten hadde helt grei standard med dusj og do, og til og med air condition. Tror for øvrig vi hadde kollapset om det ikke var det innstallert der. På fredagen var det nemlig 37-38 grader i Bosanski Brod.

Den egentlige grunnen til at vi havnet i Bosanski Brod, var at Kristian skulle på reunion fredag og lørdag. På torsdag dro vi på et spisested hvor vi også traff noen tidligere bekjente av Kristian. Dessverre var myggen svært så plagsom her, så neste dag gikk vi til anskaffelse av myggspray. Jeg har for øvrig glemt å fortelle at jeg fikk et stikk i Makarska og hovnet kraftig opp under det ene øyet. Det var ikke noe pent syn, synes jeg. Godt jeg kunne bruke solbriller det meste av dagen. Hehe. Hevelsen gikk heldigvis bort etter et par dager.

På fredag var det altså svært så hett. Alisa og jeg tok en tur på markedet og gjorde noen billige klesinnkjøp. Jeg handlet først og fremst til Vilde og Emma. Senere på dagen gikk vi over grensa til Kroatia og til byen Slavonski Brod. Jeg merket forskjellene mellom de to byene med en gang. Bygningene og sentrum var mye finere i Slavonski Brod, og ikke minst var prisnivået høyere der. Det er mange kroatere som drar over grensa til Bosnia for å handle billigere varer, og det er vissnok de som holder Bosanski Brod gående.

Vi ruslet litt rundt i byen, og jeg tok en kaffe og litt is. Vi fikk en taxisjåfør til å kjøre oss til nærmeste kjøpesenter, og han og Alisa ble riktig så gode buddies og skravla som bare det. Hehe. Det var deilig å få litt avkjøling der inne, og vi klarte til og med å få svidd av noen kuna. Den samme taxisjåføren kjørte oss helt tilbake til blokka vi bodde i. Vi syntes vi hadde gått nok den dagen.

På lørdag hadde vi dårlig vær for første gang på turen, så da ble det stort sett å være inne. Men jeg var så heldig å få være med å spise helgrillet lam på kvelden. Det smakte kjempegodt! Det gjorde også potetene som fulgte med.

Planen var i utgangspunktet å være i Bosanski Brod til mandag. Denne ble imidlertid endret på lørdag, og søndagsmorgen kjørte vi av gårde i regnværet med kurs mot Kroatia igjen. Ca. tre timer senere var vi på øya Krk, nordvest i Kroatia. Her tok vi inn på hotell i den lille byen Njivice. Det var om å gjøre å være nærmest mulig flyplassen i Rijeka (som lå på Krk) fordi vi skulle hente Gro der tidlig neste dag. Timene i Njivice ble brukt til å spise og promenere. Her fortærte jeg den største isanretningen jeg noen gang har spist, Brasil cup :-) Og det fulgte med masse deilig frukt. Og for en pris, bare 47 kuna!!! Hvorfor må is være så dyrt i Norge??? Jeg bare spør...