I uke 9 var det endelig tid for vinterferie. Ukene før hadde vært temmelig hektiske jobbmessig, så det skulle bli godt med et lite avbrekk. Før reisen hadde jeg kjøpt en ny koffert i lilla. Den ble pakket så lett som mulig i tilfelle det fantes mange spennende ting å kjøpe med seg hjem.Lørdag 26. februar kl. 9.05 lettet SAS-flyet fra Gardermoen. 5 1/2 time senere ankom vi byen Aqaba i Jordan. Varmen slo imot oss da vi gikk ut av flyet. Og vi ble helt overveldet av mottakelsen vi fikk på flyplassen; et korps med jordanske menn som spilte på noen sekkepipelignende instrumenter, barn som delte ut vann, te og suvernirer og damer som danset. Tror neppe jeg kommer til å oppleve noe lignende på en flyplass igjen.
Vi reiste med Apollo, så vi ble fraktet trygt med buss til vårt hotell, Days Inn, sentralt i Aqaba.
Aqaba er en av de største byene i Jordan med ca. 100 000 innbyggere. Byen ligger ved Rødehavet, og det er kort avstand både til Egypt, Israel og Saudi-Arabia.
Den første kvelden tok vi oss en liten rusletur rundt i byen. Vi gikk gjennom shoppingstrøket. Vareutvalget var stort med bl.a. smykker, klokker, sko, krydder og suvenirer. To unge (;-)) europeiske jenter vakte for øvrig ganske stor oppsikt, og noe av oppmerksomheten følte vi som ubehagelig. Den fortsatte utover uka, så vi fant ut at det var greiest å ikke ferdes noe særlig ute om kveldene. Men det skal også sies at vi møtte mange vennlige og hyggelige jordanere. Og kvinner og barn kikket nysgjerrig i smug på oss med et smil om munnen, og jeg minnes spesielt en gammel dame som vinket blidt til oss.
Det var i grunn ikke så veldig mye spennende å finne på i selve Aqaba, men dagene raste nå av gårde for det. Hotellet vårt hadde en flott takterrasse, så tre av dagene tilbrakte vi noen timer for å slikke sol der oppe. Det var god temperatur, men det blåste en del. Noe som egentlig var ganske behagelig. Det var også et lite basseng på takterrassen, men dessverre var vannet for kaldt til at vi orket å bade i det. Det ble faktisk ikke noe bading på oss på denne turen.
På forhånd hadde vi tenkt at det var helt greit å bade på den offentlige stranda i Aqaba, men det var det ABSOLUTT IKKE! Ikke var det en eneste turist å se der, og vi ble også fortalt av en innfødt at vi kom til å fungere som fluepapir om vi la oss til der. Vi ble anbefalt en annen strand, South Beach, litt utenfor byen av både Apollo og denne innfødte. Glade og fornøyde over at vi endelig skullle få bade i Rødehavet, tok vi en taxi dit neste siste dag. Men det ble en gedigen nedtur :( Hvor var alle turistene vi hadde hørt snakk om? Vi så et par jenter i bikini som prøvde å gjemme seg bort bak en stein. De så temmelig ukomfortable ut. Det var stort sett bare jordanere på denne stranda også, noe som gjorde at vi ble ganske så synlige. Stranda var for øvrig ikke spesielt fin, og det var for det meste steinbunn. Det endte med at vi kom oss fort bort derfra.
Det var som sagt bra vareutvalg i Aqaba, men jeg har aldri handlet så lite på en ferietur noen gang. Alt jeg kjøpte var noen magneter til meg selv og gaver til tantebarna. Det ble en billig tur sånn sett. Før vi dro, hadde vi lest at det skulle være et moderne kjøpesenter med kjente merkebutikker i byen. Men det viste seg å være en stor vits. De fleste butikkene var stengt, vi så nesten ingen kjente merkeklær og det var knapt en levende sjel å se der.
En av dagene kom det plutselig en yngre jordaner opp på siden av oss. Han begynte å prate til oss på godt engelsk. Det viste seg at han hadde bodd og studert i Polen i åtte år. Han var veldig åpen, så vi tok sjansen og lot han vise oss det Aqaba har av historie å by på; Bymuseum og en flott borg, Aqaba castle. På sistnevnte var mye av muren godt bevart. Her ble mange flotte bilder tatt :-) I tillegg tok han med oss på en liten runde i byens fattige område. Der var de tydeligvis ikke veldig vant til at turister ferdes. På veien fikk vi også en liten smak av falafel.
Apropos mat, - det var litt blandet for min del. På en koselig libanesisk restaurant fikk jeg noe av det vondeste jeg noen gang har smakt. Det var en ovnsbakt rett med yoghurtsaus, poteter og kebabkjøtt. Kjøttet smakte skikkelig oldemorfår, og beskere saus går det neppe an å få. Godt at MC'ern var nærmeste nabo for å si det sånn ;-)
Ca. 90 % av Jordans befolkning er muslimer. Hver morgen kl. 4.30 våknet jeg av bønnerop fra minareten i moskeen i nærheten. Dette gjentok seg selvfølgelig noen ganger i løpet av dagen. Jeg følte at jeg etter hvert gjenkjente noe av det som ble sagt. Det hele var i grunn ganske så fascinerende, syns jeg. Ikke så forstyrrende som nok en del turister mener.
To kvelder ble vi vitne til litt av et oppstyr. Det var bryllupsfeiring på gang. En lang kolonne med biler kjørte forbi hotellet. De lå på hornet og folk, både gamle og unge, hang ut av bilvinduene og satt på taket. En av gangene stoppet alle bilene og stengte for all annen trafikk for å hylle brudgommen med en liten dans. Det var noe annet enn norsk bryllupsfeiring!
Fredag er helligdag for muslimene. Og det merkes tydelig i Aqaba. Da blir innbyggertallet to-tre ganger større i byen. Familier fra andre steder kommer for å kose seg sammen på stranda og for å ta et etterlengtet bad. Jordan har nemlig bare en liten kyststripe. Vi var så heldige å være vitne til denne begivenheten :-) For et folkeliv!
Reisens to store høydepunkter var Petra og ørkenreservatet, Wadi Rum. Det skal jeg fortelle om en annen dag :-)
