MAROKKOS KONGELIGE BYER - MARRAKECH.

Jeg prøver i stor grad å leve etter H. C. Andersens sitat "Å reise er å leve". Som lærer har jeg som kjent mange ferieuker i løpet av året, og disse feriene prøver jeg i stor grad å benytte til å reise over landegrensene. I vinterferien, nærmere bestemt fra 23. februar til 2. mars, var jeg med Star Tour Tema på rundreisen "Marokkos kongelige byer". Jeg var også så heldig å ha med meg min reiseglade kollega og venninne Renate på denne turen. Dette var mitt første møte med Afrika, og jeg ble ikke skuffet. Så mye spennende Marokko har å by på! Rundreisen konsentrerte seg først og fremst om de fire gamle, kongelige byene Marrakech, Meknes, Fes og Rabat, men vi besøkte også Marokkos største by Casablanca og den sjarmerende kystbyen Essaouira. Flere av severdighetene vi opplevde står på UNESCOs verdensarvliste. Vår superdyktige guide Maria Bailey Ennaqui må få sin del av æren for å ha gjort den åtte dagers rundreisen særdeles interessant og spennende.

Koutoubia-moskeen

Rundreisen startet i sagnomsuste Marrakech. Her stoppet vi først for å betrakte den over 800 år gamle Koutoubia-moskeen fra utsiden. Ikke-muslimer får ikke lov til å komme inn i moskeen. Moskeen er byens høyeste bygning med en minaret som rager over 70 meter i været, noe som gjør at den kan sees fra omtrent hele byen. Neste stoppested var det storslagne Bahia-palasset som ligger i byens jødiske bydel, Mellah. Palasset ble bygd på slutten av 1800-tallet til ære for sultanens førsteminister. Det består av tre atskilte stilarter: arabisk, marokkansk og jødisk. På denne måten skulle alle førsteministerens politiske gjester føle seg velkomne og ivaretatt. Bahia-palasset er vakkert utsmykket med mosaikker og detaljer i tre, og alt er i trefarger og marmor. Etter å ha fått en innholdsrik omvisning her, bar det gjennom de trange basargatene i medinaen, Marrakechs gamleby. Her kan man virkelig få tak i det meste. Jeg for min del endte kun opp med noen magneter, noen typiske marokkanske sådan, bl.a. Fatimas hånd.

Bahia-palasset

Bahia-palasset

Majorelles hage var også vel verdt et besøk. Dette er en botanisk hage som ble designet av den franske maleren Jacques Majorelle på 1920- og 1930-tallet. Denne hagen har bl.a. en imponerende kaktussamling, og en vakker kornblå farge går igjen i hagen. I 1980 overtok Yves Saint-Laurent og Pierre Berge som eiere av Majorelles hage, og de gjorde et godt restaureringsarbeid. Asken til Yves Saint-Laurent ble spredd her da han døde i 2008.

Majorelles hage

Majorelles hage

Majorelles hage

Bare en liten hestedrosjetur unna sentrum av gamlebyen, ligger en herlig, grønn oase,- parken Jardin Menara. En gang var dette sultanens private park. I parken finnes det et hus som ligger fint til i enden av en kunstig innsjø og med Atlasfjellenes snøkledde topper i bakgrunnen. For et postkortmotiv! Huset ble benyttet som sommerhus av sultanen på 1800-tallet. Vi var i Jardin Menara på en søndag, og vi var ikke alene for å si det sånn. 

  

Jardin Menara

Marrakechs høydepunkt, hvertfall for min del, må nok sies å være det berømte torget Djemaa el-Fna, som ligger midt i medinaen. Djemaa el-Fna er det største og mest hektiske torget i hele Afrika. Her var det som å vandre rett inn i tusen og en natt. Hver dag fra kl. 17.00 og utover fylles torget opp med slangetemmere, flammeslukere, akrobater, historiefortellere, musikere, vannbærere, håndtydere, turister og lokale. Det var et yrende folkeliv som jeg aldri har sett maken til. Vi nøyde oss for øvrig med å betrakte slangene på avstand, og heldigvis slapp vi unna å få en slange stukket opp i ansiktet vårt. Det var nemlig ikke få turister som ble utsatt for dette ufrivillig. Heldige som vi var, fikk vi plass på takterrasen til en av kafeene på torget, og her hadde vi en fantastisk utsikt i alle retninger. Vi ble sittende helt til mørket hadde senket seg over torget, og stemningen var mildt sagt magisk. Midt på Djemaa el-Fna finnes det hundrevis av matboder, og de kan også lett lokaliseres av de like mange fresende stekeplatene. Vi tok sjansen på å spise i bod nr. 1, og vi angret ikke. Deilige grillspydd og couscous for en slikk og ingenting gled ned på høykant. Jeg trodde kanskje couscous var noe marokkanerne spiste ofte, men ifølge guiden vår var dette stort sett fredagsmat. Gode og mette og fulle av inntrykk var det godt å komme tilbake på hotellet vårt Atlas Asni og få seg en god natts søvn. 

Djemaa el-Fna

Nytt bloggnavn.

Da jeg opprettet bloggen min for tre år siden, kalte jeg den "En globetrotters betroelser om alt og ingenting". Tanken var nettopp å skrive om alt og ingenting som rørte seg i hverdagen min, men med særlig fokus på reisene mine. Jeg hadde store ambisjoner om å skrive ganske ofte, men jeg kan ikke skryte på meg at det har skjedd. Og det vil nok ikke skje fremover heller, så derfor har jeg byttet navn på bloggen min til "Elin Globetrotters reiseblogg" for kun å skrive om reiseopplevelsene mine og andre ting som har med reising å gjøre. Det skal jeg klare! Og jeg mottar gjerne reisetips her også :-) I år har jeg flere reiser på programmet. Jeg har allerede vært på rundreise i Marokko. I påsken bærer det til Kambodsja, i mai står Island for tur, sommerferien innledes med storbyferie i Berlin og følges opp av en spennende reise til Japan i juli. Og så får vi se hva høsten bringer :-)