EN HELT SPESIELL REISE, - SVANETI I GEORGIA, - DEL 1

Jeg vil anbefale et helt spesielt reisemål, nemlig Svaneti i Georgia. I høstferien var jeg med Jomfrureiser til dette unike stedet. Svaneti er en landsdel som ligger nordvest i Georgia, og den grenser til Russland. Her finner du den mektige fjellkjeden Kaukasus, og hele fire av Kaukasus' ti høyeste fjell ligger i Svaneti. Fra vårt hotell hadde vi god utsikt til et av dem, Usjba (4710 m), som også går under navnet "Kongen av Kaukasus". Svaneti har alt; en storslagen og vakker natur, en spennende kultur og ikke minst smakfulle og nydelige matretter.

Reisen til Georgia

Den spennende turen startet på Gardermoen fredags kveld. Herfra fløy vi med Air Baltic til Riga i Latvia. I Riga var det flybytte, og vi hadde ikke god tid. Men det gikk helt problemfritt, og snart satt vi på flyet (også Air Baltic) videre til Tbilisi. Ca. tre og en halv time senere var vi fremme, og da var det tidlig, tidlig morgen i Georgia. I passkontrollen ble jeg svært så overrasket da den skumle damen bak skranken dro opp en liten lokal vinflaske som velkomstgave. For en gjestfrihet! Det var for øvrig noe vi skulle få bekreftet gjentatte ganger i løpet av feriereisen.

Tbilisi

Vi ble innlosjert på et hotell i den gamle delen av Tbilisi, og for et hotell! Jeg trodde jeg gikk inn en slags hall da jeg entret det som skulle være hotellrommet mitt. Her var det både et piano, et glasskap med masse pyntegjenstander og en utsmykket peis. Hotellet var familiedrevet, og hadde vel en gang vært et hjem. Frokosten ble inntatt i et rom i kjelleren som minnet om et kjøkken i et vanlig hus. En artig opplevelse!

En to timers byrundetur i hovedstaden fikk vi også med oss. Her hadde vi en guide som var en nordmann bosatt i byen. Tbilisi så ut til å være en fin og interssant by, en blanding av gammelt og nytt. Vi var bl.a. innom Hotel London der Knut Hamsun tilbrakte litt tid da han besøkte Georgia. Det var selvfølgelig spennende for en norsklærer!

Hotellrommet mitt i Tbilisi

De gamle svovelbadene

Flyturen til Svaneti

Etter å ha fått en smakebit av Tbilisi, skulle vi fortsette ferden til Svaneti, Europas Himalaya som det også blir kalt. Det var vel kanskje skrekkblandet fryd jeg følte da jeg så flyet vi skulle ta. Det var en Twin Otter med plass til 19 passasjerer. Flymannskapet var canadisk, og de stilte i shorts. Jeg må med hånden på hjertet si at jeg følte meg ganske trygg på den en times flyturen til tross for at det så ut til at vi ved flere anledninger skulle kjøre rett inn i de høye fjelltoppene som etter hvert åpenbarte seg for oss. For et fantastisk syn! Tenk å få se Kaukasus ovenfra! Iphonen var flittig i bruk til å ta bilder med, og jeg fulgte ivrig med ut vinduet på den spektakulære ferden. Det spørs om jeg får oppleve en slik flyreise igjen.

Veien videre

Vel, reisen videre skulle vise seg å være litt av en opplevelse det også. Vi ble hentet av vår sjåfør, Simon, i en bil som tilhørte hotellet vårt. Først trillet vi fint av gårde på veier med forholdsvis grei standard, men da vi skulle ta av til bygda vi skulle bo i, ble veien en ganske annen. Om jeg i det hele tatt kan kalle det en vei... Vi fikk virkelig ristet løs det siste stykket. Det skal nevnes at etter hvert som vi ble vant til denne veien, kjentes den ikke fullt så humpete lenger. Ellers var det titt og ofte sjåføren måtte legge seg på hornet for å få sauer, griser, kyr og andre dyr til å flytte seg fra veien. 

Tvebish, Svaneti

På ettermiddagen ankom vi hotellet som skulle være vårt "hjem" i fem netter. Hotellet heter Grand Hotel Ushba, ligger i bygda Tvebish og må vel ha en av verdens beste beliggenheter. Det er et forholdsvis lite hotell som består av to bygninger. Vi fikk hele den ene bygningen, som for øvrig var nylig oppført, og rommene der hadde eget bad. Det syns jeg i grunn var fint. Senga er den beste hotellsenga jeg noen gang har sovet i. Her kan du lese om hotellet: http://www.grandhotelushba.com/

Jeg må selvfølgelig nevne vår kjempeflinke, kunnskapsrike og serviceinnstilte norske guide på denne turen, Richard. Reisen hadde ikke blitt den samme uten han. Richard er medeier i hotellet vi bodde på sammen med to brødre fra en svansk familie. Hver kveld spurte han om hva vi ønsket til frokost neste dag. Det har jeg aldri opplevd før! Og han var også med på å servere oss både frokost og middag, og noe av matlagingen stod han også for. Han lagde bl.a. en fantastisk god svansk eplestruddel.

For en beliggenhet! Usjba-fjelltoppen i bakgrunnen.

I denne bygningen bodde jeg. 

Mat

Mat ja.... Sukk! Hver morgen fikk vi servert frokost i strålende solskinn på veranden til huset "vårt".

Verdens fineste frokostrom var vi skjønt enige om. Til frokost vanket det alle slags godbiter som bl.a. hjemmelaget varmt brød og ost, havregrøt, pannekaker, omelett, yoghurt med honning og til og med semulegrøt. Og ikke minst deilig kaffe!

Og de tre rettes middagene var ikke noe dårligere. Det brukes mye grønnsaker i svansk mat, og det er utrolig hva de klarer å lage av de grønnsakene. De vegetariske rettene var så gode og smaksrike og kunne nesten fått noen og enhver til å bli vegetarianer. Rettene var laget av lokale råvarer. Svinekjøtt ble brukt en del, og vi fikk bl.a. smake svanske kjøttkaker og svansk grillspydd. Desserten satte spissen på måltidene. Små, søte svanske pannekaker, svansk marsipankake, svansk kake (sukkerbrødlignende, men mye bedre). Mmmmm, tennene løper i vann. Jeg må virkelig si at svansk mat er noe av det beste jeg har smakt i utlandet. Hvem hadde trodd det på forhånd?!

LISBOA, PORTUGAL

I forrige uke dro moren min og jeg noen dager til Lisboa. Det var vår første tur til Portugal, og vi hadde hørt mye positivt om landets hovedstad på forhånd. Vi fløy med TAP Portugal, og flyreisen tok ca. fire timer. På flyplassen var det en organisert taxikø. Køen gikk raskt, og vips hadde vi en taxi som brakte oss de seks-syv kilometerne inn til Lisboa sentrum. Taxien brukte takstameter, og turen kostet 18 euro. Vi hadde en ivrig taxisjåfør som gjerne ville kjøre oss hit og dit. Det var bare å ringe, og vi fikk kortet hans. Det var mye bedre å ta taxi i stedet for sightseeingbuss ifølge ham, og da vi ymtet frempå at vi kunne tenke oss å ta toget til Sintra, ristet han på hodet og sa at det var farlig. Taxi dit var derimot helt topp. Hehe. Vi tok ikke kontakt med ham igjen, for å si det sånn. Tror ikke akkurat sightseeing med taxi i Lisboa og Sintra hadde vært noen stor suksess.

Vi bodde sentralt i bydelen Baixa på Hotel Gat Rossio (http://www.booking.com/hotel/pt/gat-rossio.no.html?sid=7e5b87d77ac241c3b78382fea97b83b6;dcid=1). Jeg valgte dette hotellet på booking.com utifra gode gjestevurderinger, beliggenhet og pris. Selv om rommet ikke var så stort og pålegget på frokosten kun bestod av skinke, ost, egg og syltetøy, var vi likevel godt fornøyde med valget. Hotellpersonalet var hyggelig, og beliggenheten kunne knapt ha vært bedre.

For å skaffe oss oversikt over stedene vi besøker, syns vi det er greit å ta en sightseeingbuss der det er mulig å hoppe av og på dersom man ønsker det. Det gjorde vi også nå. Vi valgte å gå til bussens første holdeplass, som var Marques de Pombal. Da vandret vi opp Lisboas store alle, Avenida da Liberdade. Det er både en kjøre- og promenadegate, og hele veien ligger det kjente designerbutikker.

Vi kjøpte en bussbillett som gjaldt for to ulike ruter, Belem line og Oriente line. Den betalte vi 18 euro for, og billetten var gyldig i 48 timer. Første tok vi Belem line. Belem ligger i vest-Lisboa, og det er den mest historiske og monumentale bydelen i Lisboa. Her finnes mange severdigheter som bl.a. Belemtårnet (bygd 1515-20), Belempalasset (fra 1500-tallet) og Jeronimosklosteret (fra 1500-tallet). Det kryr av museer her som har noe for enhver smak. Et par av dem er Det arkeologiske museet og Vognmuseet. Belem ligger langs Tejos elvebredd, og på veien passerte vi hengebroen, Pointe 25 de Abril, som regnes som Europas svar på Golden Gate. Etter å ha sittet på bussen i ca. halvannen time, var det på tide å ta en liten pause før vi gikk løs på neste bussrute. Vi kjøpte oss en iskald iste og satte oss på en benk i den enorme parken Parque Eduardo VII. På toppen av denne parken har man en flott utsikt over Lisboa.

Den neste bussightseeingen vi ble med på, Oriente line, tok oss med til den nordlige og østlige delen av Lisboa. På denne turen, hoppet vi av i Parque das Nacoes. Dette er et stort og flott område der Expo 98-verdensutstillingen ble arrangert. Her ligger det flere attraksjoner som er vel verdt et besøk. Ocenario, verdens nest største akvarium, et barnevennlig vitenskapsmusem, en taubane som går over det meste av parken langs elvebredden og Torre Vasco da Gama, Lisboas høyeste bygg på 145 m, er noen av dem. Parken rommer også vann og grønne lunger, og det var deilig og avslappende å bare spasere rundt i området og titte på severdighetene og folkelivet. I tillegg finnes flere restauranter og butikker i Parque das Nacoes. De fleste av butikkene ligger i det store og fine kjøpesentret Vasco da Gama. Dette var selvfølgelig et sted vi måtte innom, shoppingglade som både moren min og jeg er. Her var det butikker av alle slag, både internasjonale kjedebutikker og egne, portugisiske merkebutikker (http://www.centrovascodagama.pt/index.php?lng=_EN). Det hører med til historien at fangsten ble mager. Mamma fikk imidlertid tak i noen flotte skjerf, og heretter ble skjerf hennes store shoppingmål for turen.

Etter å ha tilbrakt noen timer i Parque das Nacoes, hoppet vi på bussen igjen. Det var godt å få hvilt slitne føtter og sitte på busstaket og nyte at solen varmet i ansiktet. Mye av turen tilbake gikk langs elva Tejo med noen snarvisitter oppom trange og humpete gater. Vi valgte å hoppe av i bydelen Bairro Alto. Herfra var det bare en kort gåtur ned til "vår" bydel, Baixa. Det meste av denne korte turen gikk ned en veldig bratt bakke. Her går en av Lisboas tre kabelbaner, Elevador da Gloria. Lisboa ligger på syv høyder, og små kabelbaner frakter slitne lisboetas og turister opp tre av disse høydene.

Vi bodde like ved Rossioplassen. Dette har alltid vært byens hovedplass og sentrum for det sosiale livet i Lisboa. I den ene enden ligger Portugals nasjonalteater, Teatro Nacional Dona Maria II, som er et fint nyklassisk bygg fra ca. 1840. I nærheten befinner også den gamle og ærverdige stasjonsbygingen fra 1892, Rossio stasjon seg. Herfra kan man ta toget til Sintra. Vi fikk for øvrig dessverre ikke tid til å reise til Sintra denne gangen.

Fra den andre enden av Rossioplassen, begynner Lisboas lengste gågate, Rua Augusta. Dette er en typisk shoppinggate, og spisestedene ligger tett nedover gaten. Nederst i Rua Augusta passerer man den flott utsmykkede triumfbuen, Praca Comercio, før man kommer ut på den brede plassen, Praca do Comercio, som stekker seg ned til elva Tejo. På denne plassen finnes det flere restauranter, og vi spiste på en italiensk restaurant der. Mest fornøyd var vi med den store og ikke minst billige isanretningen vi fortærte. Smaken av blåbæris tok meg tilbake til barndommen min da vi kjøpte blåbæris fra isbilen. Ellers prøvde vi også sangria med rødvin på samme sted, men den falt ikke helt i smak hos meg. Det kan vel ha noe å gjøre med at jeg ikke er særlig glad i rødvin... Vi var ganske fornøyde med maten vi spiste i Lisboa, spesielt en buffet som bestod av mat som er typisk for portugisere; ulike typer kjøtt, fisk, suppe, pølser og salater. Jeg må også nevne at det var Starbucks i Lisboa, som jeg er stor fan av. Og en av Starbuckssjappene lå på Rossio stasjon, bare et steinkast fra hotellet vårt. Hvit kaffe mocca er min favoritt. Og karamellostekaka der smaker himmelsk. Tror jeg har fått mamma til å bli fan også.

Litt mer om shopping i Lisboa. Det største shoppingsentret der heter Colombo, og det har over 400 butikker. Sentret ligger ca. 20 minutter fra sentrum i bydelen Benfica, rett overfor Benfica stadion. Dit tok vi metroen (den blå linjen), en enkelt og grei reisemåte. Billettene kjøpte vi inne på metrostasjoen. Jeg kan også nevne bydelen Chiado for de shoppinginteresserte. Denne delen havnet vi tilfeldig i den siste kvelden vår i Lisboa, men da var de fleste butikkene stengt. Vi synes det var litt dumt at vi ikke hadde oppdaget dette stedet litt tidligere. Her var det skikkelig folkeliv, mye bedre enn nede i sentrum.

Den største severdigheten i Lisboa er Sao Jorge-borgen (Castelo de Sao Jorge). Borgen ligger på toppen av Alfama, som er den eldste bydelen i Lisboa. Det går trikk et stykke på vei opp til borgen, men vi valgte å ta beina fatt. Det bar opp bratte trapper og trange og sjarmerende gater med sjabre hus og bygninger. Noen av gatene var som pyntet til fest med noe som minnet om glitterremsene vi bruker til jul. Sao Jorge-borgen har en lang og spennende historie bak seg. Her skal Lisboas første innbyggere ha bodd. Fra midten av 1100-tallet og frem til begynnelsen av 1500-tallet ble borgen brukt som kongelig residens. I 1755 ble Lisboa rammet av et kraftig jordskjelv, og da ble Sao Jorge-borgen ødelagt. Først i 1938 begynte restaureringen av borgen etter lang tid med vannskjøtsel. Borgen har mange tårn der man kan klatre opp for å nyte utsikten over hovedstaden. Men ellers er det også en fantastisk utsikt over Lisboa nede på bakkenivå fra borgen. Rundt på borgens grøntarealer gikk det elegante påfugler. Jeg vil anbefale de som skal til Lisboa å avlegge Castelo de Sao Jorge et besøk.

Det går fint an å oppdage en del av Lisboa til fots. Men blir man for sliten, er det bare å kaste seg på en av de røde eller gule trikkene, som humper seg langsomt av gårde. Trikkene har blitt byens varemerke. 

Da vi var i  Lisboa, lå temperaturen på rundt 25 grader midt på dagen. Stadige vinddrag gjorde at det ikke ble for hett der. Om kveldene var det nesten litt for kaldt å gå i kortermet fordi det blåste en del. Det gjaldt særlig i områdene nær elva.

Personlig syns jeg ikke at Lisboa var en særlig fin by. Til det var det for mange slitte og forfalne bygninger og  falmende mosaikk. Men til gjengjeld var byen sjarmerende, og verken moren min eller jeg ville unnvært å besøke denne storbyen.

EILAT, ISRAEL

Ett helt år har gått siden jeg skrev her sist. Hva har så skjedd på reisefronten i løpet av dette året? Jo, jeg har vært på høstferie i Eilat i Israel, vinterferie i Istanbul i Tyrkia, påskeferie i Bratislava i Slovakia og sommerferie i Lisboa i Portugal. Og om noen dager reiser jeg til sol og varme på Kreta. Jeg vil nå fremover prøve å skrive en liten oppsummering av hver av disse reisene.

I høstferien 2011 var planen å pusse opp litt i leiligheten min, men da det prosjektet gikk i vasken et par uker før, var jeg ikke sen om å bestille meg en ferietur. Valget falt på Eilat i Israel med Apollo. Eilat ligger ved Rødehavet, har fine strender og kan by på mange soltimer pr. dag. Den gjennomsnittlige dagstemperaturen ligger på 31 grader i oktober. Et perfekt reismål for meg som hadde som mål for å øyet å koble skikkelig av med bøker på stranda og forfriskende bad. Apollo er for øvrig det eneste charterselskapet i Norge som arrangerer turer til Eilat, og jeg undres hvorfor. For dette var virkleig et reisemål som falt i smak hos meg, og jeg skal ikke se bort fra at jeg reiser dit igjen en gang.

Eilat har riktignok flyplass, men Apollo fløy oss til King Hussein International Airport i Aqaba i Jordan sammen med charterturister som skulle til Aqaba. Fra Aqaba til Eilat tok det ca. 45 minutter med buss, men i tillegg måtte vi tilbringe en del tid ved sikkerhets- og passkontrollen ved grensen til Israel. For et opplegg! Tror jeg måtte vise passet mitt fem.-seks ganger i løpet av den korte overfarten. En Apolloguide var for øvrig med oss over til Eilat. Den svenske guiden kjente jeg faktisk til fra før, - hun stod for guidingen i Petra da jeg var der i vinterferien 2011. Guiden ble i Eilat til neste dag og hadde et infomøte for oss da, men resten av dagene var vi der på "egen hånd".

Denne gangen hadde jeg valgt å bestille et hotell med litt høyere status enn jeg vanligvis gjør. Og hotellet, Dan Eilat, viste seg å være et godt valg . Det ligger på standpromenaden, har et eget strandområde og et flott badeanlegg. I den store restauranten på hotellet spiste jeg en rikholdig frokostbuffet hver dag. Fra rommet mitt hadde jeg flott utsikt til havet.

(http://www.booking.com/hotel/il/dan-eilat.no.html?aid=311099;label=dan-eilat-SuSw3ep5gvHzlz4VHwbwbgS4659984253:pl:ta:p1:p2:ac:ap1t1:neg;ws=&gclid=CPzW9IeBlbECFaItmAod8T8zhA)

Dagene gikk med til soling og bading, vandring langs strandpromenaden og litt shopping. Eilat har en fin strandpromenade med palmer og fargerike blomster. Her ligger det også mange butikker og boder med alt fra kjente merkevarer til lokale produkter. I den ene enden av strandpromenaden ligger Eilats største shoppingsenter, Mull HaYam Mall, som rommer både kjente og ukjente forretninger. Jeg må alltid innom sportsbutikker når jeg er på tur, og jeg har kommet hjem med mye fint treningstøy og ikke minst sportsko i kofferten de siste årene. Og denne turen var ikke noe unntak. I en bra Adidasbutikk på strandpromenaden endte jeg opp med nye svettebånd og lilla joggesko. Ellers handlet jeg, som vanlig, en del smykker og kule magneter. Prisnivået i Eilat var ikke spesielt lavt. På supermarkedet var faktisk flere varer dyrere enn her hjemme. Men det var selvfølgelig billigere å spise ute der nede.

Skandinaver og andre nordeuropeere var det (heldigvis ;-)) få av i Eilat. Det var en del russere der, og et par ganger var det noen som prøvde å henvende seg til meg på russisk. Ellers var det nok mange fra selve Israel der. Jeg fikk stort sett gå i fred og ro på strandpromenaden. Det var deilig å slippe å ha masete selgere og innkastere til spisesteder hengende over seg.

Utvalget av spisesteder i Eilat var godt, men selv stod jeg over de store utskeielsene. Det blir litt sånn når man er alene på tur, men det er helt i orden for meg. Jeg fikk hvertfall spist litt thaimat og fajitas, og var godt fornøyd med det. I tillegg spiste jeg hele to ganger en himmelsk, deilig creme brulee, som var kald. Nam!!!

Strandområdet til hotellet var fint og rent, og jeg vekslet mellom å være der og oppe ved hotellets bassengområde. Det var over 30 grader i lufta hver dag, så det var godt å kjøle seg av i Rødehavets litt svale bølger.

For de som liker å dykke, er Eilat er perfekt sted å reise til. Eilat kan skilte med et fantastisk korallrev som er kjent blant dykkere fra hele verden. Ellers er byen et godt utgangspunkt for utflukter til både Jerusalem, Dødehavet og Petra (i Jordan). Jeg hadde egentlig et sterkt ønske om å besøke Jerusalem når jeg først var i Israel, men dessverre var det ikke mange nok som meldte seg på denne utflukten med Apollo. Men en gang skal jeg reise dit.  

Jeg hadde fine dager i Eilat, og fikk virkelig slappet av og kost meg. Det er et reisemål jeg varmt kan anbefale, spesielt om høsten eller eventuelt ved vinterferietider. Jeg tror de fleste vil bli fornøyd.