Bucuresti - part two

Fredagen var den store sightseeingdagen, på egen hånd vel å merke. Dessverre fantes det ikke noen turistinformasjon i Bucuresti, og hotellets kontakter tok vi ikke sjansen på å bruke igjen etter gårsdagens fadese. Kvelden i forveien hadde jeg gjort nøye studier av bykart og utprintede ark med informasjon om severdigheter i byen. Flotte bygninger lå på rekke og rad da vi vandret oppover Bucurestis eldste og kanskje mest sjarmerende gate, Calea Victorlei. Blant dem var konserthallen Det rumenske athenaeum (Ateneul Roman), Det kongelige slott(Palatul Ragal) som nå huser Det nasjonale kunstmuseet og The Military Club (Cercul Militar). Flere av bygningene minner om Paris, og Bucuresti ble da også tidligere kalt ”Lille Paris”. På veien passerte vi også Piata Revolutilei, Revolusjonsplassen, der Ceaucescu og hans kone ble skutt 1. juledag 1989. Dette er for øvrig en hendelse jeg husker godt jeg så på TV.

Bucuresti har mange fine parker, så vi la vandringen vår gjennom en av dem, Gradina Cismigiu. Parken var full av høye trær, noe som gjorde det deilig og svalt der inne. Etterpå kom vi inn i det som regnes som Bucurestis gamleby, Lipscani, med mange kirker, sammenraste hus, oppgravde gater, småbutikker og fortausrestauranter. Ikke akkurat den fineste gamlebyen jeg har vært i, men veldig sjarmerende. Etter at vi hadde vært noen timer ute på sightseeing, var det tid for litt shopping igjen. Vi tok taxi mellom et par kjøpsentre denne gangen også, og for en villmannskjøring! Siri Mette og jeg satt med hjertet i halsen og bare ba om at dette måtte gå bra da taxisjåføren gasset på i byens trange bakgater. Taxikjøring i Bucuresti må bare oppleves! Hehe.

Fredagskveldens middag hadde vi tenkt å innta på en av restaurantene i gamlebyen. Men slik ble det ikke. Vi gikk frem og tilbake, frem og tilbake, men det var ikke en ledig plass å oppdrive. Så i stedet endte vi opp med kebab. Men kebaben var til gjengjeld veldig god med deilig og saftig kjøtt, og ikke minst billig, billig. Her har norske kebabsjapper noe å lære.

På lørdag hadde vi i utgangspunktet tenkt å dra til Bran slott, nærmere kjent som ”Draculaborgen”. Men det var altfor dyrt, syns vi, - det kostet nærmere 1000 kr for hver. I tillegg tok det tre timer å komme seg dit. Så da la vi turen til Parlamentspalasset i stedet, men det ble bomtur for å si det sånn. Her var det veldig strengt med legitimasjon, og bankkortet mitt med bilde holdt ikke. Bare pass og lappen var godt nok, og passet mitt lå jo på hotellet. Vi ble litt oppgitte da, så da bestemte vi oss for å droppe hele palasset og heller ta en taxi til Landsbymuseet (Muzeul Satului), noe som skulle vise s eg å være et godt valg. Museet er Europas største utendørsmuseum og ligger i den store parken Parcul Herastrau. Her er det en samling av 50 bygninger som representerer de ulike byggeskikkene i Romania gjennom historien. Det gikk for øvrig an å få kjøpt lokal mat og billig keramikk der. Parcul Herastrau var en flott park med en stor innsjø, fontener, fargerike blomster, trær og morsomme skulpturer. Vi fikk tatt mange fine bilder på denne utflukten :-)

Søndag var vår siste dag i Bucuresti, men vi flyet vårt gikk ikke før kl. seks, så da gjorde vi en siste innsats på shoppingfronten. Og endelig fant Siri Mette seg treningssko som hun hadde vært så på jakt etter. Til stor lettelse for oss begge. Hehe. Vi prøvde febrilsk å få brukt opp de siste leia våre, og vi kom i grunn godt ut av det. Jammen meg ble det ikke et par øreringer til til den allerede nok så store smykkesamlinga mi ;-)

Hjemturen vår ble litt forsinket, og jeg må innrømme at det var litt godt å komme tilbake på norsk jord. Vi hadde en fin tur til tross for at vi ikke fikk se alt vi hadde planlagt. Bucuresti er definitivt en by på fremfart som har mye interessant ved deg. Jeg er glad for at vi tok turen dit :-)