Bucuresti - part one

Da var nok en storbyferie unnagjort. Dagene 12. – 16. mai tilbrakte Siri Mette og jeg i Bucuresti. Dette var vår sjette storbytur sammen, og igjen hadde vi en fin tur :-)

Reisen ned til Bucuresti med mellomlanding i Wien gikk smertefritt. Vi fløy med Austrian Airlines. Ikke akkurat noe luksusfly, men helt ok. Vi ble mest opphengt i de røde uniformene til flyvertinnene. De kan ikke ha vært byttet ut siden 80-tallet. Hehe.

Vi ankom Bucuresti ca. kl. 20 på onsdag, og vi merket med en gang at her var det sommer i lufta. Jippi! Etter 20-25 minutters kjøretur sjekket vi inn på Tiny Club Boutique Hotel. Hotellet lå ganske sentralt, og vi ble i grunn positivt overrasket over standarden og stilen. Hotellrommet er det største jeg noen gang har bodd på. Til og med flatskjerm var det der. Hehe. Vi bodde for øvrig på 313…

Vi var rimelig sultne etter reisen, så vi klarte å oppdrive KFC ganske raskt. Det var tydeligvis en populær kjede i Bucuresti, - det fantes mange slike restauranter der. Mon tro hvorfor KFC ikke finnes i Norge?!

Den første natta sov vi ikke så altfor godt til tross for gode og brede senger. Men sånn pleier det ofte å være. Halv ni var fast stå opp-tid hver dag. Måtte jo få mest mulig ut av dagene. Frokosten er et like stort spenningsmoment hver gang, og vi ble ikke skuffet heldigvis. De hadde bl.a. noen aldeles nydelige croissanter. Og for en gangs skyld smakte ikke kaffen dritt, noe som jeg ofte syns den gjør i utlandet. Hehe.

Torsdag hadde vi lyst til å få en omvisning i byen. Vi hadde friskt i minne en fantastisk byrundetur i Kiev med en dyktig lokalguide, så forhåpningene var ganske så store. Hotellet gjorde en avtale for oss, og en time senere dukket en mann opp, som visstnok skulle være vår ”driver”. Vi begynte vel allerede da å ane ugler i mosen. Vi tenkte at vi skulle få både en guide og en sjåfør. Enda mindre overbevisst ble vi da fyren spurte hva vi ønsket å se, og han nevnte bl.a. at vi kunne dra på et shoppingsenter. Det må også nevnes at ”moroa” skulle koste 400-450 kr pr. person. Vi begynte å kjøre mot det enorme Parlamentspalasset, men da sjåføren ikke engang kunne svare på når det ble bygd, var all tvil borte om at denne utflukten kom til å bli en gedigen skuffelse. Men vi hadde i det minste trodd at han skulle gjøre et stopp ved Parlamentspalasset, men neida, han bare kjørte rundt det. Da hadde vi fått nok, og Siri Mette sa på en fin måte at dette måtte være en misforståelse og ba ham kjøre oss tilbake til hotellet. Han kunne jo prøve å fortelle oss litt om byen og dens historie, sa han, men denne karen var ingen guide. Han ble litt snurt, men lyste opp da han fikk ca. 100 norske kroner for den lille fiaskoturen. Der og da bestemte vi oss for å oppleve byen på egen hånd. Men først bar det på shopping.

Bucuresti har en mengde shoppingsentre, og jeg hadde selvfølgelig gjort litt research på forhånd. Jeg hadde krysset av for de sentrene jeg syntes så best ut. Først dro vi til Alfi Palace Cotroceni Mall (http://www.aficotroceni.ro/). Vi tok en taxi dit, noe som var latterlig billig der nede. Det kostet bare ca. 2, 70 pr. km. Så det ble mye taxikjøring på oss for å si det sånn. Det store shoppingmålet for denne turen var treningsklær- og sko til Siri Mette. Egen Nike store og Adidas store fantes på alle de store sentrene, og gud veit hvor mange ganger vi var innom dem. Nå skal det sant nok sies at utvalget ikke var kjempebra der, men bra nok til at Siri Mette til slutt endte opp med to par joggesko og ny treningsoutfit, og jeg med fem par joggesko, treningsdress, diverse treningstopper- og tights. Rimelig bra fangst med andre ord. Hehe. Det ble to shoppingsentre til den dagen (http://www.bucurestimall.com.ro/, http://www.plazaromania.ro/index.php). Det var stort sett de samme butikkene på alle sentrene, bl.a. mange av de kjente kjedebutikkene. Jeg var også storfornøyd med å ha fått handlet flere klesplagg i friske farger til Vilde og Emma på C & A. Etter at vi hadde fått handlet fra oss, reiste vi tilbake til hotellet for en aldri så liten hvil.

Kvelden gikk med til en liten promenade opp bulevarden langs hovedgaten Bd. Unirii som fører til Parlamentspalasset. Vi gjorde mange bildestopp underveis. Her skulle vi fotograferes med blomster i forgrunnen og fontener i bakgrunnen. Paralamentspalasset var virkelig en enorm bygning. Det er nesten helt uvirkelig egentlig. Det er verdens nest største bygg etter Pentagon, og er 350 000 kvadratmeter og inneholder 1100 rom. Palasset er kommunistdiktatoren Nicolae Ceaucescus verk. Flere historiske bydeler ble revet ned for å gi plass til gigantbygget, som opprinnelig ble kalt ”Folkets hus”. Det ble påbegynt i 1983, og stod ennå ikke ferdig da Ceaucescu ble henrettet i 1989. Foran Paralamentspalasset var det for øvrig denne kvelden i ferd med å rigges opp en stor utendørsscene i anledning AC/DC-konsert på lørdagen. Det ødela dessverre litt når vi skulle ta bilde av palasset forfra : (

Etter at vi hadde kommet oss i hus for kvelden, ble det et forferdelig uvær. Det blåste og pøsregna. Og jeg har aldri sett det lyne så mye i mitt liv. Hele himmelen lyste opp. Det var litt av et fascinerende syn. Heldigvis var det flott vær igjen neste dag :-)