LISBOA, PORTUGAL

I forrige uke dro moren min og jeg noen dager til Lisboa. Det var vår første tur til Portugal, og vi hadde hørt mye positivt om landets hovedstad på forhånd. Vi fløy med TAP Portugal, og flyreisen tok ca. fire timer. På flyplassen var det en organisert taxikø. Køen gikk raskt, og vips hadde vi en taxi som brakte oss de seks-syv kilometerne inn til Lisboa sentrum. Taxien brukte takstameter, og turen kostet 18 euro. Vi hadde en ivrig taxisjåfør som gjerne ville kjøre oss hit og dit. Det var bare å ringe, og vi fikk kortet hans. Det var mye bedre å ta taxi i stedet for sightseeingbuss ifølge ham, og da vi ymtet frempå at vi kunne tenke oss å ta toget til Sintra, ristet han på hodet og sa at det var farlig. Taxi dit var derimot helt topp. Hehe. Vi tok ikke kontakt med ham igjen, for å si det sånn. Tror ikke akkurat sightseeing med taxi i Lisboa og Sintra hadde vært noen stor suksess.

Vi bodde sentralt i bydelen Baixa på Hotel Gat Rossio (http://www.booking.com/hotel/pt/gat-rossio.no.html?sid=7e5b87d77ac241c3b78382fea97b83b6;dcid=1). Jeg valgte dette hotellet på booking.com utifra gode gjestevurderinger, beliggenhet og pris. Selv om rommet ikke var så stort og pålegget på frokosten kun bestod av skinke, ost, egg og syltetøy, var vi likevel godt fornøyde med valget. Hotellpersonalet var hyggelig, og beliggenheten kunne knapt ha vært bedre.

For å skaffe oss oversikt over stedene vi besøker, syns vi det er greit å ta en sightseeingbuss der det er mulig å hoppe av og på dersom man ønsker det. Det gjorde vi også nå. Vi valgte å gå til bussens første holdeplass, som var Marques de Pombal. Da vandret vi opp Lisboas store alle, Avenida da Liberdade. Det er både en kjøre- og promenadegate, og hele veien ligger det kjente designerbutikker.

Vi kjøpte en bussbillett som gjaldt for to ulike ruter, Belem line og Oriente line. Den betalte vi 18 euro for, og billetten var gyldig i 48 timer. Første tok vi Belem line. Belem ligger i vest-Lisboa, og det er den mest historiske og monumentale bydelen i Lisboa. Her finnes mange severdigheter som bl.a. Belemtårnet (bygd 1515-20), Belempalasset (fra 1500-tallet) og Jeronimosklosteret (fra 1500-tallet). Det kryr av museer her som har noe for enhver smak. Et par av dem er Det arkeologiske museet og Vognmuseet. Belem ligger langs Tejos elvebredd, og på veien passerte vi hengebroen, Pointe 25 de Abril, som regnes som Europas svar på Golden Gate. Etter å ha sittet på bussen i ca. halvannen time, var det på tide å ta en liten pause før vi gikk løs på neste bussrute. Vi kjøpte oss en iskald iste og satte oss på en benk i den enorme parken Parque Eduardo VII. På toppen av denne parken har man en flott utsikt over Lisboa.

Den neste bussightseeingen vi ble med på, Oriente line, tok oss med til den nordlige og østlige delen av Lisboa. På denne turen, hoppet vi av i Parque das Nacoes. Dette er et stort og flott område der Expo 98-verdensutstillingen ble arrangert. Her ligger det flere attraksjoner som er vel verdt et besøk. Ocenario, verdens nest største akvarium, et barnevennlig vitenskapsmusem, en taubane som går over det meste av parken langs elvebredden og Torre Vasco da Gama, Lisboas høyeste bygg på 145 m, er noen av dem. Parken rommer også vann og grønne lunger, og det var deilig og avslappende å bare spasere rundt i området og titte på severdighetene og folkelivet. I tillegg finnes flere restauranter og butikker i Parque das Nacoes. De fleste av butikkene ligger i det store og fine kjøpesentret Vasco da Gama. Dette var selvfølgelig et sted vi måtte innom, shoppingglade som både moren min og jeg er. Her var det butikker av alle slag, både internasjonale kjedebutikker og egne, portugisiske merkebutikker (http://www.centrovascodagama.pt/index.php?lng=_EN). Det hører med til historien at fangsten ble mager. Mamma fikk imidlertid tak i noen flotte skjerf, og heretter ble skjerf hennes store shoppingmål for turen.

Etter å ha tilbrakt noen timer i Parque das Nacoes, hoppet vi på bussen igjen. Det var godt å få hvilt slitne føtter og sitte på busstaket og nyte at solen varmet i ansiktet. Mye av turen tilbake gikk langs elva Tejo med noen snarvisitter oppom trange og humpete gater. Vi valgte å hoppe av i bydelen Bairro Alto. Herfra var det bare en kort gåtur ned til "vår" bydel, Baixa. Det meste av denne korte turen gikk ned en veldig bratt bakke. Her går en av Lisboas tre kabelbaner, Elevador da Gloria. Lisboa ligger på syv høyder, og små kabelbaner frakter slitne lisboetas og turister opp tre av disse høydene.

Vi bodde like ved Rossioplassen. Dette har alltid vært byens hovedplass og sentrum for det sosiale livet i Lisboa. I den ene enden ligger Portugals nasjonalteater, Teatro Nacional Dona Maria II, som er et fint nyklassisk bygg fra ca. 1840. I nærheten befinner også den gamle og ærverdige stasjonsbygingen fra 1892, Rossio stasjon seg. Herfra kan man ta toget til Sintra. Vi fikk for øvrig dessverre ikke tid til å reise til Sintra denne gangen.

Fra den andre enden av Rossioplassen, begynner Lisboas lengste gågate, Rua Augusta. Dette er en typisk shoppinggate, og spisestedene ligger tett nedover gaten. Nederst i Rua Augusta passerer man den flott utsmykkede triumfbuen, Praca Comercio, før man kommer ut på den brede plassen, Praca do Comercio, som stekker seg ned til elva Tejo. På denne plassen finnes det flere restauranter, og vi spiste på en italiensk restaurant der. Mest fornøyd var vi med den store og ikke minst billige isanretningen vi fortærte. Smaken av blåbæris tok meg tilbake til barndommen min da vi kjøpte blåbæris fra isbilen. Ellers prøvde vi også sangria med rødvin på samme sted, men den falt ikke helt i smak hos meg. Det kan vel ha noe å gjøre med at jeg ikke er særlig glad i rødvin... Vi var ganske fornøyde med maten vi spiste i Lisboa, spesielt en buffet som bestod av mat som er typisk for portugisere; ulike typer kjøtt, fisk, suppe, pølser og salater. Jeg må også nevne at det var Starbucks i Lisboa, som jeg er stor fan av. Og en av Starbuckssjappene lå på Rossio stasjon, bare et steinkast fra hotellet vårt. Hvit kaffe mocca er min favoritt. Og karamellostekaka der smaker himmelsk. Tror jeg har fått mamma til å bli fan også.

Litt mer om shopping i Lisboa. Det største shoppingsentret der heter Colombo, og det har over 400 butikker. Sentret ligger ca. 20 minutter fra sentrum i bydelen Benfica, rett overfor Benfica stadion. Dit tok vi metroen (den blå linjen), en enkelt og grei reisemåte. Billettene kjøpte vi inne på metrostasjoen. Jeg kan også nevne bydelen Chiado for de shoppinginteresserte. Denne delen havnet vi tilfeldig i den siste kvelden vår i Lisboa, men da var de fleste butikkene stengt. Vi synes det var litt dumt at vi ikke hadde oppdaget dette stedet litt tidligere. Her var det skikkelig folkeliv, mye bedre enn nede i sentrum.

Den største severdigheten i Lisboa er Sao Jorge-borgen (Castelo de Sao Jorge). Borgen ligger på toppen av Alfama, som er den eldste bydelen i Lisboa. Det går trikk et stykke på vei opp til borgen, men vi valgte å ta beina fatt. Det bar opp bratte trapper og trange og sjarmerende gater med sjabre hus og bygninger. Noen av gatene var som pyntet til fest med noe som minnet om glitterremsene vi bruker til jul. Sao Jorge-borgen har en lang og spennende historie bak seg. Her skal Lisboas første innbyggere ha bodd. Fra midten av 1100-tallet og frem til begynnelsen av 1500-tallet ble borgen brukt som kongelig residens. I 1755 ble Lisboa rammet av et kraftig jordskjelv, og da ble Sao Jorge-borgen ødelagt. Først i 1938 begynte restaureringen av borgen etter lang tid med vannskjøtsel. Borgen har mange tårn der man kan klatre opp for å nyte utsikten over hovedstaden. Men ellers er det også en fantastisk utsikt over Lisboa nede på bakkenivå fra borgen. Rundt på borgens grøntarealer gikk det elegante påfugler. Jeg vil anbefale de som skal til Lisboa å avlegge Castelo de Sao Jorge et besøk.

Det går fint an å oppdage en del av Lisboa til fots. Men blir man for sliten, er det bare å kaste seg på en av de røde eller gule trikkene, som humper seg langsomt av gårde. Trikkene har blitt byens varemerke. 

Da vi var i  Lisboa, lå temperaturen på rundt 25 grader midt på dagen. Stadige vinddrag gjorde at det ikke ble for hett der. Om kveldene var det nesten litt for kaldt å gå i kortermet fordi det blåste en del. Det gjaldt særlig i områdene nær elva.

Personlig syns jeg ikke at Lisboa var en særlig fin by. Til det var det for mange slitte og forfalne bygninger og  falmende mosaikk. Men til gjengjeld var byen sjarmerende, og verken moren min eller jeg ville unnvært å besøke denne storbyen.