Helsinki, - vel verdt et besøk.

Mandag 11. juli la jeg ut på min første utenlandstur alene. Når dette først skulle prøves ut, måtte det ikke være for langt til reisemålet og oppholdet måtte ikke vare for mange dager. Valget falt på Helsinki, Finlands hovedstad.

Jeg hadde som vanlig beregnet å komme til Gardermoen i god tid før flyavgang, men jeg må si jeg ble ørlite nervøs da jeg så DEN køen til flybussen. Jeg måtte stå over to avganger før jeg endelig fikk plass 40 minutter senere enn tenkt. Jeg tenkte med grøss og gru at det kom til å være kaotiske tilstander på flyplassen. Heldigvis tok jeg feil. Riktignok var det laaaang kø foran innsjekkinga, men den gikk raskt unna. Sikkerhetskontrollen var utrolig nok nesten køfri for en gangs skyld. Så jeg fikk likevel god tid til flyavgang.

Jeg kjørte med Norwegian, og jeg kan ikke akkurat klage på billettprisen tur-retur, ca. 700 kr. Flyreisen tok ca. 1 time og 20 minutter. Ved innflyvningen til Helsinki så jeg ut av vinduet, og jeg forstår godt hvorfor Finland blir kalt ”de tusen sjøers land”.

Jeg hadde forhånd bestemt meg for å ta buss inn til sentrum. Jeg fant lett frem til en Finnair flybuss. Den gikk ofte, var billig og kjørte effektivt. Da jeg gikk av bussen ved sentralbanestasjonen, ble jeg møtt av et yrende folkeliv og ikke minst solskinn. Gradestokken viste 26 grader, og det regnes nærmest som hetebølge i Helsinki. Jeg fikk en umiddelbar følelse av at dette var en by jeg kom til å trives i. Jeg trasket i vei etter å ha fått hjelp av bussjåføren om hvilken retning hotellet mitt lå i. Det var ikke mange meterne jeg trengte å bevege meg før jeg så Scandic Simonkenttä ruve opp.

Jeg var meget fornøyd med valget av hotell. Scandic Simonkenttä er et stort fire-stjerners hotell med sentral beliggenhet. Og det ligger, hurra, mellom to store kjøpesentre!:-)
Helsinkis shopping fikk jeg prøvd ut allerede neste dag, siden det var dårlig vær. Kl. ni entret jeg Stockmann, Nordens største varehus. Her er det et enormt utvalg av alle slags varer og ikke minst merker. Men likevel endte jeg opp med nada til meg selv. Etterpå brukte jeg god tid på de to store shoppingsentrene Forum og Kamppi. Her har de mange av de samme kjedebutikkene som i Norge, bl.a. H & M, Kappahl, Lindex, Bianco, Intersport og Indiska. Jeg fikk handlet mange fine ting på Indiska. Indiska er en butikk som jeg liker godt, men som jeg altfor sjelden får vært i. Det er ikke bare skomani jeg har, - jeg har også en stor forkjærlighet for klokker. Og i Helsinki hadde de et billig merke, Jet Set, i alle regnbuens farger, som jeg ikke har sett her til lands før. Jeg tør ikke nevne eksakt hvor mange klokker jeg endte opp med, men jeg kjøpte bl.a. en i lilla og en i grønn ;-) Ellers fikk jeg handla meg en solid regnefrakk fra McKinley til under 600 spenn. I tilegg til de nevnte handlesentrene fantes det selvfølgelig også mindre shoppingsentre og mange andre butikker (f.eks. i parallellgatene Alexandersgatan og Esplanadis) i Finlands hovedstad.

Det var ikke bare shopping som stod i hodet på meg under besøket i Helsinki. Jeg ønsket selvfølgelig også å få med meg litt om byen historie og dens viktigste severdigheter. Da tok jeg, som jeg alltid pleier i storbyer der det er mulig, en bussightseeing der man kan hoppe av og på underveis hvis man ønsker det. Jeg gikk på ved bussens startpunkt, Senatstorget, selve hjertet av Helsinki. Det er et stort neoklassisk område som er omringet av mange offentlige bygninger, som bl.a. deler av universitetet og Statsrådsborgen. I den ene enden av torget, på toppen av en bred og lang trapp, ligger den kritthvite lutherske katedralen Tuomiokirkko. Kirken fra 1840-tallet er et vakkert skue der den strekker seg opp mot himmelen. Midt på Senatstorget står det en statue av tsar Alexander II av Russland. Tsaren stod bak bl.a. flere reformer som styrket Finlands indre selvstyre. Det må nevnes at Finland først ble et selvstendig land i 1917. Helsinki ble for øvrig grunnlagt i 1550 av den svenske kongen Gustav Vasa.

Bussturen var en fornøyelig opplevelse. Vi kjørte langs Helsinkis havner og kyststripe, forbi vakre parker og gjennom ambassadeområder og viktige gater med mange flotte og velholdte bygninger. Helsinki har flere havner, bl.a. en for store cruiseskip. En kirke det er verdt å nevne er Uspenski-katedralen. Det er en russisk-ortodoks kirke fra 1860-tallet, den største ortodokse kirken i Vest-Europa faktisk. Den er bygget i rød teglstein og har 13 gylne kupler. Den er godt synlig fra både sjøen og markedsplassen der den ligger oppe på en liten topp.

Markedsplassen, Salutorget, ved Helsinkis havn er et populært besøkelsessted for både turister og innfødte. Her finnes byens fiskemarked, og det selges frukt og grønnsaker, håndverk, klesplagg og suvenirer. Jeg ålte meg gjennom menneskemengden mellom de mange bodene. Det var moro å bare gå og kikke. Det gikk an å kjøpe sjømat av ulike slag som man kunne sitte ned og fortære på stedet, men jeg følte ikke for det der og da. Selv om mye av det så godt ut altså.
Et steinkast fra Salutorget ligger Esplanadparken, som er en av de mest populære parkene i Helsinki. Og jeg forstår godt hvorfor. Parken er beplantet med fine trær og fargerike blomster, har flere statuer, en konsertscene og en ærverdig restaurant fra 1867 som heter Kapellet (tror den er Helsinkis eldste restaurant). Rundt parken ligger noen av byens fineste nyrenessanse- bygninger.

Rett etter bussightseeingen kastet jeg meg på en 45 minutters båttur i Helsinkis skjærgård. Helsinki har over 300 øyer og ca. 120 km strandlinje. Det var deilig å komme seg ut på sjøen og trekke inn litt frisk sjøluft mens vi ble guidet mellom små øyer. Noen av øyene rommer den mektige sjøfestningen Sveaborg, eller Suomenlinna på finsk om du vil. Borgen ble bygd under svensketiden på 1700-tallet og er en av de største kystfortene i verden. Den står i dag på UNESCOs verdensarvliste.

Helsinki har mange severdigheter i tillegg til de jeg har nevnt. Byen byr på mange museer, men jeg fikk dessverre ikke tid til å besøke noen av dem. Med bare to hele dager der måtte jeg prioritere. Jeg gikk dessverre glipp av både den spesielle Tempelkirken og Sibeliusmonumentet i Sibeliusparken.

Innimellom slaga måtte jeg selvfølgelig unne meg litt føde, og det var ikke noe problem å oppdrive et bra spisested. Det krydde av restauranter og kafeer i byen. Siden jeg jo måtte gå ut alene og spise, tydde jeg ikke akkurat til de mest fancye spisestedene. Men det ble faktisk bare MC’ern en gang, og det var til lunsj ;-) Fajitas og pizza smakte godt i Finland også. Ellers spiste jeg deilig todelt softis bestående av jordbær og vanilje. Hvorfor har de ikke sånn i Norge også?! Og den var gedigen og kostet bare 2, 50 euro. Jeg var på vei til å fortære en todelt softis med vanilje og sjokolade også, men så kom det jammen meg en fordømt måke å enten satte nebbet sitt eller beinet sitt i isen min :-( Grrrr!!! Når det gjelder det gastronomiske, vil jeg anbefale kafeen Fazer. Der hadde de et stort utvalg av fristende kaker og andre godsaker av merket Fazer. Jeg koste meg med en kake bestående av eple og marengs badende i vaniljesaus. Nam!

Det var forresten ikke spesielt billig i Helsinki. Prisene ligger nok ca. på det samme som her hjemme, hvertfall på det jeg handlet der borte.

Min siste dag i Helsinki badet byen igjen i solskinn. Det var litt dumt at jeg måtte forlate byen akkurat da, men samtidig skulle det bli greit å komme hjem også. Jeg trivdes godt på tur alene, og gjentar det gjerne, men det holder i grunn med 3-4 dager i en storby. Jeg likte Helsinki godt. Byen var oversiktlig og fremgikk som ganske velholdt. Menneskene var hyggelige, og det var ingen språkproblemer. Helsinki er en by jeg absolutt kan anbefale å avlegge et besøk :-)

Våren 2011

Huff, jeg har vært skrekkelig dårlig til å blogge i år, og jeg tror ikke det er noen vits i å love at jeg skal bli flinkere til det heller. Jeg sprekker hver gang.

Vårmånedene har praktisk takt flydd av gårde. Kort oppsummert; jobb, trening, social life, familiesamvær, boklesning, påske med tur til New York og 17. mai i Oslo.

Jobben har selvfølgelig tatt en nokså stor del av kaka, men sånn er det å være lærer ;-) Ikke noen overraskelse det. Men jeg skal ikke klage. Har hatt et flott år på Vestsiden med fine elever og ikke minst supre kolleger. Ukene etter påske var heldigvis litt roligere, før jeg tok fatt på siste retteinnspurt. Denne langhelga har jeg sittet med en diger bunke heldagsprøver i norsk, og nå begynner jeg endelig å se bunnen av bunken. Og om ca. to uker er det SOMMERFERIE!!!

Allerede dagen etter sommerferien begynner drar jeg til Brüssel sammen med min kjære mor. Og senere i sommer skal jeg en tur til de tusen sjøers land", nærmere bestemt Helsinki. Apropos reising, jeg har fortsatt ikke fått skrevet del to av min reise til Jordan i vinterferien. De beste opplevelsene derfra, Petra og Wadi Rum, gjenstår. Jeg skal prøve hardt å få skrevet et lite reisebrev i løpet av sommerferien. Og jeg har også tenkt til å avlegge rapport fra New York-turen.

Jeg holder fortsatt koken når det gjelder trening. Dessverre ble favorittimen min, body pump, borte fra timeplanen i februar/mars. Og da har jeg ikke fått trent så mye styrke i ettertid som jeg skulle ønske. Skitur i lysløypa med pappa var fast på fredagsplanen frem til det ikke var noe bra skiføre lenger. Det var skikkelig moro, og det må gjentas til vinteren. Nå er skigåingen byttet ut med en ukentlig joggetur på søndager i Lurdalen. Det er ingenting som gir så bra kondis som jogging, hvertfall for min del. Men det er litt slitsom da...

I det siste har jeg tatt meg tid å koble av med å lese bøker. Det har blitt mye krim, og jeg har bl.a. slukt fire bøker av den islandske forfatteren Arnaldur Indridason i løpet av kort tid. Han kan anbefales! Lettlest og god krim. Har blitt en del bokinnkjøp i år, - det er faktisk nesten et lite høydepunkt for meg å kjøpe bøker. Gleder meg til å lese MASSE i sommer :-)

I år feiret jeg 17. mai i Oslo for andre gang. Vel, jeg har nå vært i Oslo på 17. mai noen ganger tidligere også, men da satt jeg planta inne på min lille studenthybel og leste til eksamen. Vi var hele familien i Oslo, og det var stor stas å se Vilde og Emma gå i 17. mai - toget nede i byen. Solen skinte, i motsetning til for tre år siden, da sludda det. Jeg har egentlig aldri vært noen stor fan av 17. mai og har ingen spesielle tradisjoner knyttet til den dagen. Men nå håper jeg 17. mai - feiring i Oslo blir en fast tradisjon. Det er litt annet å være i storbyen enn lille Kongsberg på nasjonaldagen. Vi hadde en kjempehyggelig dag som også innebar grilling, fotoshoot, leker på skolen (og jeg VANT to bokser med pepsi max etter å ha truffet med ringer over dem) og kakespising. Det var forresten fint å få brukt bunaden igjen også, - det var vel 2 1/2 år siden sist.

Da får jeg vel avslutte mitt lille sammendrag for våren 2011.

På gjensyn! :-)

Et spennende og annerledes reisemål, del 1 :-)

I uke 9 var det endelig tid for vinterferie. Ukene før hadde vært temmelig hektiske jobbmessig, så det skulle bli godt med et lite avbrekk. Før reisen hadde jeg kjøpt en ny koffert i lilla. Den ble pakket så lett som mulig i tilfelle det fantes mange spennende ting å kjøpe med seg hjem.

Lørdag 26. februar kl. 9.05 lettet SAS-flyet fra Gardermoen. 5 1/2 time senere ankom vi byen Aqaba i Jordan. Varmen slo imot oss da vi gikk ut av flyet. Og vi ble helt overveldet av mottakelsen vi fikk på flyplassen; et korps med jordanske menn som spilte på noen sekkepipelignende instrumenter, barn som delte ut vann, te og suvernirer og damer som danset. Tror neppe jeg kommer til å oppleve noe lignende på en flyplass igjen.

Vi reiste med Apollo, så vi ble fraktet trygt med buss til vårt hotell, Days Inn, sentralt i Aqaba.

Aqaba er en av de største byene i Jordan med ca. 100 000 innbyggere. Byen ligger ved Rødehavet, og det er kort avstand både til Egypt, Israel og Saudi-Arabia.

Den første kvelden tok vi oss en liten rusletur rundt i byen. Vi gikk gjennom shoppingstrøket. Vareutvalget var stort med bl.a. smykker, klokker, sko, krydder og suvenirer. To unge (;-)) europeiske jenter vakte for øvrig ganske stor oppsikt, og noe av oppmerksomheten følte vi som ubehagelig. Den fortsatte utover uka, så vi fant ut at det var greiest å ikke ferdes noe særlig ute om kveldene. Men det skal også sies at vi møtte mange vennlige og hyggelige jordanere. Og kvinner og barn kikket nysgjerrig i smug på oss med et smil om munnen, og jeg minnes spesielt en gammel dame som vinket blidt til oss.

Det var i grunn ikke så veldig mye spennende å finne på i selve Aqaba, men dagene raste nå av gårde for det. Hotellet vårt hadde en flott takterrasse, så tre av dagene tilbrakte vi noen timer for å slikke sol der oppe. Det var god temperatur, men det blåste en del. Noe som egentlig var ganske behagelig. Det var også et lite basseng på takterrassen, men dessverre var vannet for kaldt til at vi orket å bade i det. Det ble faktisk ikke noe bading på oss på denne turen.

På forhånd hadde vi tenkt at det var helt greit å bade på den offentlige stranda i Aqaba, men det var det ABSOLUTT IKKE! Ikke var det en eneste turist å se der, og vi ble også fortalt av en innfødt at vi kom til å fungere som fluepapir om vi la oss til der. Vi ble anbefalt en annen strand, South Beach, litt utenfor byen av både Apollo og denne innfødte. Glade og fornøyde over at vi endelig skullle få bade i Rødehavet, tok vi en taxi dit neste siste dag. Men det ble en gedigen nedtur :( Hvor var alle turistene vi hadde hørt snakk om? Vi så et par jenter i bikini som prøvde å gjemme seg bort bak en stein. De så temmelig ukomfortable ut. Det var stort sett bare jordanere på denne stranda også, noe som gjorde at vi ble ganske så synlige. Stranda var for øvrig ikke spesielt fin, og det var for det meste steinbunn. Det endte med at vi kom oss fort bort derfra.

Det var som sagt bra vareutvalg i Aqaba, men jeg har aldri handlet så lite på en ferietur noen gang. Alt jeg kjøpte var noen magneter til meg selv og gaver til tantebarna. Det ble en billig tur sånn sett. Før vi dro, hadde vi lest at det skulle være et moderne kjøpesenter med kjente merkebutikker i byen. Men det viste seg å være en stor vits. De fleste butikkene var stengt, vi så nesten ingen kjente merkeklær og det var knapt en levende sjel å se der.

En av dagene kom det plutselig en yngre jordaner opp på siden av oss. Han begynte å prate til oss på godt engelsk. Det viste seg at han hadde bodd og studert i Polen i åtte år. Han var veldig åpen, så vi tok sjansen og lot han vise oss det Aqaba har av historie å by på; Bymuseum og en flott borg, Aqaba castle. På sistnevnte var mye av muren godt bevart. Her ble mange flotte bilder tatt :-) I tillegg tok han med oss på en liten runde i byens fattige område. Der var de tydeligvis ikke veldig vant til at turister ferdes. På veien fikk vi også en liten smak av falafel.

Apropos mat, - det var litt blandet for min del. På en koselig libanesisk restaurant fikk jeg noe av det vondeste jeg noen gang har smakt. Det var en ovnsbakt rett med yoghurtsaus, poteter og kebabkjøtt. Kjøttet smakte skikkelig oldemorfår, og beskere saus går det neppe an å få. Godt at MC'ern var nærmeste nabo for å si det sånn ;-)

Ca. 90 % av Jordans befolkning er muslimer. Hver morgen kl. 4.30 våknet jeg av bønnerop fra minareten i moskeen i nærheten. Dette gjentok seg selvfølgelig noen ganger i løpet av dagen. Jeg følte at jeg etter hvert gjenkjente noe av det som ble sagt. Det hele var i grunn ganske så fascinerende, syns jeg. Ikke så forstyrrende som nok en del turister mener.

To kvelder ble vi vitne til litt av et oppstyr. Det var bryllupsfeiring på gang. En lang kolonne med biler kjørte forbi hotellet. De lå på hornet og folk, både gamle og unge, hang ut av bilvinduene og satt på taket. En av gangene stoppet alle bilene og stengte for all annen trafikk for å hylle brudgommen med en liten dans. Det var noe annet enn norsk bryllupsfeiring!

Fredag er helligdag for muslimene. Og det merkes tydelig i Aqaba. Da blir innbyggertallet to-tre ganger større i byen. Familier fra andre steder kommer for å kose seg sammen på stranda og for å ta et etterlengtet bad. Jordan har nemlig bare en liten kyststripe. Vi var så heldige å være vitne til denne begivenheten :-) For et folkeliv!

Reisens to store høydepunkter var Petra og ørkenreservatet, Wadi Rum. Det skal jeg fortelle om en annen dag :-)

Nytt år, nye muligheter :-)

Ja, så er vi allerede halvveis i januar, og hva har så jeg fått utrettet de to første ukene i 2011 bortsett fra å jobbe?

Da jeg våknet 1. nyttårsdag, var jeg sikker på at jeg begynte året med sykdom. Jeg følte meg uvel og orket ikke tanken på mat (NB! Jeg hadde bare drukket brus på nyttårsaften ;-)). En mer effektiv start på min planlagte slankekur kunne jeg ikke ha fått :-) Etter å ha ligget og døset på sofaen mye av dagen, kviknet jeg heldigvis til utover kvelden, og jeg fikk holdt kinodaten min med Gro. Det jeg trodde var starten på omgangssyken, var nok heller et resultat av fråtsingen min i altfor mange godsaker dagen i forveien.

Gro og jeg hadde store forventninger til "Kongen av Bastøy", og de innfridde i aller høyeste grad. De unge skuespillerne i filmen spilte bra, og vi fikk et godt innblikk i et svart kapittel i norsk historie. Les omtale av filmen her: http://www.filmweb.no/film/article183170.ece
Kinoåret har begynt riktig så bra for min del. I går var jeg jammen meg på kino igjen, atter en gang sammen med Gro. Vi så "The tourist". Til tross for dyktige skuespillere som Angelina Jolie og Johnny Depp (en av mine favorittskuespillere faktisk), lot vi oss ikke begeistre. Storyen var tynn, og det tok sin tid før det ble litt action. Ingen film å anbefale!

Fra 1. januar har jeg kun hatt fire treningsfrie dager. Det føles veldig godt å ha kommet skikkelig igang, og jeg føler meg mer motivert enn på lenge. Det har vært mye folk på timene, og da er det i grunn enda morsommere å trene, og jeg blir mer motivert til å gi det lille ekstra. Jeg har trent pump, spinn, zumba og corebar. Det var artig å være med på en zumbatime igjen, så jeg kommer nok til å satse på det litt fremover. I dag var jeg med på noe som var helt nytt for meg, og som også nylig er kommet på Sense: corebare (http://sensehelse.no/fileupload/pdf/Info%20til%20nettsider.pdf) Jeg syns det var en helt ok treningsform, men jeg må gå på det minst et par ganger til for å få skikkelig inn teknikken og få maksimalt utbytte av timen.

Ellers har jeg lagd en skiavtale med pappa på nyåret. Etter å først ha spist fiskemiddag hos mamma og pappa på fredagene, bærer det ut på ski i lysløypa i Funkelia (eller kanskje på Heistadmoen etter hvert) på kvelden. Jeg kan ikke skryte av å ha gått for mye på ski, så noe
racer i skisporet er jeg ikke. Men jeg kan jo håpe at jeg forbedrer meg litt utover vinteren i takt med at kondisen også forhåpentligvis øker. Første skitur i Funkelia gikk ikke særlig fort for å si det sånn. Pappa var ganske sikker i sin sak på at tantebarnet mitt, Emma på snart 8 år, ville ha slått gamle tante på en god dag. Det jeg må jeg innrømme at er flaut. Lettelsen var dermed stor da det viste seg at jeg gikk over 15 minutter fortere neste gang. En hare gjorde susen!:-) Pappa ble mildt sagt overrasket, men han tror imidlertid ikke at jeg klarer å gå like raskt igjen. Så da får jeg bare prøve å motbevise det, og håpe på at det dukker opp flere harer i skisporet fredagene fremover.

I tillegg til å trene mye, har jeg også begynt året med å spise sunt. Nå tar jeg meg tid til å lage sunne middager i stedet for bl.a. den lettvinte løsningen med å bestille pizza. Jeg skeia litt ut der i høst. Og så har jeg fått et ny påleggsfavoritt, egg og laks eller bare laks. Nå har jeg klart å holde meg unna søtt i to uker, og målet er hvertfall å greie det ut januar.

Mellom jobbslag og treningsslag har jeg også fått vært sosial med venner de to siste ukene. Det har blitt noen kafebesøk, og forrige lørdag var jeg og besøkte Gro. Det var som vanlig kjempetrivelig :D Der fikk jeg smake pizza med glutenfri bunn for første gang, og jeg syns ikke det smakte så annerledes enn vanlig pizzabunn. Gro og jeg fikk fylt ut et par skjemaer som kreves for innreise til USA. Skjemastyr, det tok litt tid gitt! Men da har vi hvertfall gjort det i god tid før vi skal over dammen.

Jeg har nå fått lest ut krimboka "Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde" (http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=5026023) av den populære svenske forfatteren Leif GW Persson. Jeg likte boka godt, og jeg gleder meg til å ta fatt på neste bok av ham.

Nå skal jeg se på en ny episode av det som har blitt mitt nye favorittprogram på TV, Downton Abbey.

Ha en fin uke :-)

Mitt 2010 : O )

Det er årets nest siste dag, og hva passer vel bedre enn å ta en aldri så liten oppsummering av året som har gått. 2010 er reiseåret med stor R for min del. Hele seks utenlandsreiser har jeg tilbakelagt, og ni nye land har blitt besøkt. I februar dro jeg for første gang på ferie utenfor Europa, nærmere bestemt til Vietnam. Jeg syns den 15 dagers lange turen var helt fantastisk, med storbyliv i Hoh Chi Minh, slaraffenliv på den lille øya Phu Quoc, båttur i Mekongdeltaet og utflukt til Cu Chi tunnelene med åling gjennom en 100 m trang og klam tunnel. Nudler, stekt ris og vårruller har jeg for øvrig ikke spist etterpå... Vietnam må bare oppleves! Gjør det før masseturismen slår til for fullt!

Under to uker etter Vitennam-reisen bar det til Asia igjen, denne gangen til Dubai i De forente arabiske emirater. Dubai er noe helt for seg selv, det kan nok alle som har vært der skrive under på. Byen har alt du kan drømme om. Shoppinga var et kapittel for deg. Det er ikke noen vits i å dra til Dubai med lite penger på kortet for å si det sånn. Dubai kan skilte med verdens største kjøpesenter, Dubai Mall, med over 1200 butikker. Og der avla vi mer en ett besøk i tillegg til en rekke andre flotte store shoppingsentre. I Mall of the Emirates fantes det sågar en skibakke.

Pengene mine gikk stort sett til treningstøy- og sko (se bilde over). Utvalget var enormt, og prisene var mye lavere enn her hjemme. Ellers var jeg med på en uforglemmelig ørkensafari i ren berg- og dalbanestil. Dubai er et sted jeg garantert skal reise tilbake til, og det skal ikke bli så altfor lenge til. Må bare prøve å få slitt ut noe treningstøy først. Hehe.

Årets fire andre utenlandsturer, til henholdsvis Bucuresti, Montenegro, Slovenia/Kroatia/Bosnia og Beograd, har jeg blogget om tidligere. Dette var også alle fine og spennende reisemål, men jeg holder nok en knapp på Petrovac i Montenegro, Ljubljana i Slovenia og Rovinj i Kroatia.

Jeg skal fortsette å reise i 2011, men det spørs om det blir så mange reiser som i år. To utenlandsturer er hvertfall allerede bestilt, Aqaba i Jordan i februar/mars og New York i påsken. Så får jeg se hva sommeren bringer. Har fortsatt litt igjen av Europa, og Lisboa og Bratislava står høyt på ønskelista.

Jeg har nå ikke bare reist i år da, selv om det kanskje kan virke sånn ;-) Innimellom slagene har jeg faktisk jobbet også. De sju første månedene av året kan jeg vel ikke akkurat si at jeg slet meg helt ut på jobbfronten. Da 201o startet, var min status arbeidsledig etter å ha vært en av de mange innleide på FMC som måtte gå. Jeg kunne riktignok ha fått holdt på der et par måneder til, men valgte å takke nei. Tanken var nemlig å begynne å studere et eller annet fra januar, men slik ble det ikke. I stedet prøvde jeg meg igjen i skoleverket, nærmere bestemt som tilkallingsvikar på Vestsiden ungdomsskole, skolen der jeg startet min lærerkarriere. Det ble en del vikartimer på meg utover våren, og jeg kom til den erkjennelsen at jeg kunne tenke meg å jobbe som lærer igjen. Men ikke hvor som helst. For meg var det bare Vestsiden som gjaldt, og gleden var stor da jeg etter påske fikk tilbud om 100 % fast stilling der fra 1. august.

Nå har jeg jobbet i nesten fem måneder som kontaktlærer på 8. trinn, og jeg har ikke angret et sekund på valget jeg tok om å begynne å arbeide som lærer igjen. Det gjør ikke minst godt å få brukt utdannelsen min igjen. Det er deilig med juleferie, men det skal også bli bra å begynne på ny frisk til neste uke og treffe kolleger og elever igjen.

Året startet bra når det gjelder trening, men i mai/juni begynte det å dabbe av. Jeg var nok litt lei etter å ha vært veldig ivrig en del måneder. Og i høst har jeg rett og slett ikke fått tid til å trene så mye som jeg skulle ønske. I tillegg har jeg slitt en del med vonde hofter, så jeg har måttet være litt forsiktig. Planen for 2011 er at jeg skal trene mer variert både for å få bedre utbytte av treninga og for at jeg ikke skal gå lei. Heretter skal det ikke bare bli pump og spinning!

Ellers dette året har jeg mange hyggelige sammenkomster med familie og venner å se tilbake på.

Det har vært en ganske så sosialt år, og jeg satser på at 2011 ikke blir noe dårligere. Til tross for at jeg er tilbake i en ganske så hektisk jobb...

Hele fire konsertopplevelser har det også blitt i løpet av året; Ne-Yo, Metallica, Röyksopp og A-ha. Kinoåret har vel ikke akkurat vært det beste, kan vel telle på en hånd hvor mange filmer jeg har vært på. Skal godt gjøres å ikke slå det neste år. Alt på lørdag skal jeg faktisk se "Kongen av Bastøy". Bøker har jeg derimot lest flere av. Krimforfatterne Chelsea Cain og Harlan Coben troner høyt oppe på min liste. Jeg fikk flere bøker til jul, deriblant et par stykker av Leif GW Persson som jeg har hørt mye positivt om, men som jeg ikke har lest noe av fra før. Har store forventinger, og jeg håper å få unnagjort disse bøkene i løpet av kort tid. Boklesing må tilbake på prioriteringslista :-)

Da tror jeg at jeg har fått sagt det som er verdt å si om mitt 2010. Har store ambisjoner om bli en bedre blogger i 2011.

Riktig godt nyttår :-)

Nå er det jul igjen :-)

Skuldrene er senket, og nå sitter jeg og lader opp til julefeiring i Oslo med julebrus, godis og "Kvelden før kvelden" på TV. Jeg kjenner meg litt småkvalm etter å ha stappa i meg altfor mye usunt i løpet av dagen. Burde vel strengt tatt ha ventet til i morgen med det. Hehe.

Det skal bli deilig med en nesten to ukers lang juleferie. Men den er virkelig fortjent om jeg skal få si det selv. Hehe. Trenger definitivt å få ladet opp batteriene igjen. Kan ikke skryte av at det var for mye futt og fart i meg de siste jobbdagene. Siste skoledag i går ble avsluttet med kos, julequiz og lek i klassen og julelunsj med kollegene mine etterpå. Det var en hyggelig juleavslutning :-) I går var det også Drekkedagsnatta. Jeg har ingen tradisjon med å sitte uti skauen og fryse av meg rompa. I stedet ba jeg noen venninner til meg. Det ble en trivelig førjulskveld med skravling og pizza. Turen ut på byen droppa vi. Den får jeg heller ta 2. juledag.

I morgen tidlig setter pappa, mamma og jeg meg inn i bilen og setter kursen mot Oslo. Det er tredje året på rad vi er så heldige å få feire julaften der med K-A, Trond, Vilde og Emma. Kan nesten ikke vente med å se jentene. Jeg er spent på å se hva de har snekret sammen til meg av julegaver i år. De har laget mye fint til meg opp gjennom årene. Håper de blir fornøyde med gavene de får av meg også.

Må si jeg ser frem til ribba i morgen :-) Ellers står også medisterkaker og julepølser på menyen. I år blir det første gang vi ikke skal ha multekrem på julaften. Det bestemte vi egentlig allerede på fjorårets julaften etter at riskremen konket ut multekremen med god margin (til mammas store skuffelse, tror jeg). Julen er i grunnen et eneste stort etegilde, så det er godt den ikke varer så lenge. Jeg må prøve å få rørt litt på meg også. Har store ambisjoner om å være med på timer på Sense og gå på ski (hvis det ikke er for kaldt da)...

Får vel kikke litt på "Alene hjemme", selv om jeg har sett den minst hundre ganger før. Det er den o'store julefilmen for meg.

Ønsker alle en fin og fredfylt julehelg :-)

A-ha! Det nærmer seg jul og juleferie :-)

På tide å blogge litt igjen. Høsten har vært ganske så travel når det gjelder jobb, men jeg hadde ikke forventet noe annet heller. Det er mye som skal presses inn på få månder. Heldigvis er vårterminen litt lengre. Akkurat nå er det heldagsprøver i norsk som står på rettelista. Om to uker skal terminkarakterene være satt, og da kan jeg senke skuldrene. Jeg må bare innrømme at nedtellinga til juleferien har begynt.

Det er enda tre uker til jul, men hos meg har det vært jul i en uke alt. Jeg julepyntet nemlig leiligheten forrige lørdag. Jeg hentet åtte esker pluss flere poser med julepynt ned fra loftet, og det tok litt tid før alt var plassert rundt omkring etter nøye vurdering. Puh! Her skal nemlig ingenting overlates til tilfeldighetene ;-) Julepynten består både av gammelt og nytt. Jeg har noe etter besta og bestemor og fra da jeg var liten. Nå lyser det fint i stue- og kjøkkenvinduet. I år har jeg kjøpt både julestjerne og lyskule.

Jeg har forresten tjuvsmakt litt på julematen også. To søndager på rad i november spiste jeg ribbe hos mamma og pappa. Det smakte skikkelig godt! Og jeg har også unnet meg litt riskrem.

Nå blir det ikke noe mer julemat før selveste julaften.

Selv om det har blitt mye jobbing i høst, føler jeg likevel at jeg har fått vært tilstrekkelig sosial. Bl.a. har mange helger gått med til å finne på hyggelige ting sammen med venner. Og flere sammenkomster står på plakaten nå i desember.

En av høstens store begivenheter skjedde nå på torsdag. Da var jeg på A-has avskjedskonsert i Spektrum sammen med Vilde, Kari-Anne og Trond. Billettene ble bestilt i november i fjor, dagen etter at jeg hadde vært på en forrykende konsert med overnevnte band. Torsdagens konsert ble en mimrestund uten like der de gamle slagerne kom på rekke og rad. Skal si gutta fortsatt holder koken etter 25 år i bransjen. Det var en super konsert til tross for at kvaliteten på lyden i Spektrum ikke er den beste. Sceneshowet var fantastisk og utrolig fascinerende. Og i tillegg hadde vi perfekte plasser. Vilde hadde fått billetten av meg i julegave i fjor, og jeg var litt spent på om hun kom til å like konserten. Det var ikke veldig mange på hennes alder der, for å si det sånn. Men hun så fornøyd ut der hun satt og klappet takten og gomlet godis. Dette var fjerde gang jeg så A-ha live, og vel antakelig den siste også. Om de ikke gjør comeback om noen år da...