MAROKKOS KONGELIGE BYER - MARRAKECH.

Jeg prøver i stor grad å leve etter H. C. Andersens sitat "Å reise er å leve". Som lærer har jeg som kjent mange ferieuker i løpet av året, og disse feriene prøver jeg i stor grad å benytte til å reise over landegrensene. I vinterferien, nærmere bestemt fra 23. februar til 2. mars, var jeg med Star Tour Tema på rundreisen "Marokkos kongelige byer". Jeg var også så heldig å ha med meg min reiseglade kollega og venninne Renate på denne turen. Dette var mitt første møte med Afrika, og jeg ble ikke skuffet. Så mye spennende Marokko har å by på! Rundreisen konsentrerte seg først og fremst om de fire gamle, kongelige byene Marrakech, Meknes, Fes og Rabat, men vi besøkte også Marokkos største by Casablanca og den sjarmerende kystbyen Essaouira. Flere av severdighetene vi opplevde står på UNESCOs verdensarvliste. Vår superdyktige guide Maria Bailey Ennaqui må få sin del av æren for å ha gjort den åtte dagers rundreisen særdeles interessant og spennende.

Koutoubia-moskeen

Rundreisen startet i sagnomsuste Marrakech. Her stoppet vi først for å betrakte den over 800 år gamle Koutoubia-moskeen fra utsiden. Ikke-muslimer får ikke lov til å komme inn i moskeen. Moskeen er byens høyeste bygning med en minaret som rager over 70 meter i været, noe som gjør at den kan sees fra omtrent hele byen. Neste stoppested var det storslagne Bahia-palasset som ligger i byens jødiske bydel, Mellah. Palasset ble bygd på slutten av 1800-tallet til ære for sultanens førsteminister. Det består av tre atskilte stilarter: arabisk, marokkansk og jødisk. På denne måten skulle alle førsteministerens politiske gjester føle seg velkomne og ivaretatt. Bahia-palasset er vakkert utsmykket med mosaikker og detaljer i tre, og alt er i trefarger og marmor. Etter å ha fått en innholdsrik omvisning her, bar det gjennom de trange basargatene i medinaen, Marrakechs gamleby. Her kan man virkelig få tak i det meste. Jeg for min del endte kun opp med noen magneter, noen typiske marokkanske sådan, bl.a. Fatimas hånd.

Bahia-palasset

Bahia-palasset

Majorelles hage var også vel verdt et besøk. Dette er en botanisk hage som ble designet av den franske maleren Jacques Majorelle på 1920- og 1930-tallet. Denne hagen har bl.a. en imponerende kaktussamling, og en vakker kornblå farge går igjen i hagen. I 1980 overtok Yves Saint-Laurent og Pierre Berge som eiere av Majorelles hage, og de gjorde et godt restaureringsarbeid. Asken til Yves Saint-Laurent ble spredd her da han døde i 2008.

Majorelles hage

Majorelles hage

Majorelles hage

Bare en liten hestedrosjetur unna sentrum av gamlebyen, ligger en herlig, grønn oase,- parken Jardin Menara. En gang var dette sultanens private park. I parken finnes det et hus som ligger fint til i enden av en kunstig innsjø og med Atlasfjellenes snøkledde topper i bakgrunnen. For et postkortmotiv! Huset ble benyttet som sommerhus av sultanen på 1800-tallet. Vi var i Jardin Menara på en søndag, og vi var ikke alene for å si det sånn. 

  

Jardin Menara

Marrakechs høydepunkt, hvertfall for min del, må nok sies å være det berømte torget Djemaa el-Fna, som ligger midt i medinaen. Djemaa el-Fna er det største og mest hektiske torget i hele Afrika. Her var det som å vandre rett inn i tusen og en natt. Hver dag fra kl. 17.00 og utover fylles torget opp med slangetemmere, flammeslukere, akrobater, historiefortellere, musikere, vannbærere, håndtydere, turister og lokale. Det var et yrende folkeliv som jeg aldri har sett maken til. Vi nøyde oss for øvrig med å betrakte slangene på avstand, og heldigvis slapp vi unna å få en slange stukket opp i ansiktet vårt. Det var nemlig ikke få turister som ble utsatt for dette ufrivillig. Heldige som vi var, fikk vi plass på takterrasen til en av kafeene på torget, og her hadde vi en fantastisk utsikt i alle retninger. Vi ble sittende helt til mørket hadde senket seg over torget, og stemningen var mildt sagt magisk. Midt på Djemaa el-Fna finnes det hundrevis av matboder, og de kan også lett lokaliseres av de like mange fresende stekeplatene. Vi tok sjansen på å spise i bod nr. 1, og vi angret ikke. Deilige grillspydd og couscous for en slikk og ingenting gled ned på høykant. Jeg trodde kanskje couscous var noe marokkanerne spiste ofte, men ifølge guiden vår var dette stort sett fredagsmat. Gode og mette og fulle av inntrykk var det godt å komme tilbake på hotellet vårt Atlas Asni og få seg en god natts søvn. 

Djemaa el-Fna

Nytt bloggnavn.

Da jeg opprettet bloggen min for tre år siden, kalte jeg den "En globetrotters betroelser om alt og ingenting". Tanken var nettopp å skrive om alt og ingenting som rørte seg i hverdagen min, men med særlig fokus på reisene mine. Jeg hadde store ambisjoner om å skrive ganske ofte, men jeg kan ikke skryte på meg at det har skjedd. Og det vil nok ikke skje fremover heller, så derfor har jeg byttet navn på bloggen min til "Elin Globetrotters reiseblogg" for kun å skrive om reiseopplevelsene mine og andre ting som har med reising å gjøre. Det skal jeg klare! Og jeg mottar gjerne reisetips her også :-) I år har jeg flere reiser på programmet. Jeg har allerede vært på rundreise i Marokko. I påsken bærer det til Kambodsja, i mai står Island for tur, sommerferien innledes med storbyferie i Berlin og følges opp av en spennende reise til Japan i juli. Og så får vi se hva høsten bringer :-)

EN HELT SPESIELL REISE, - SVANETI I GEORGIA, - DEL 1

Jeg vil anbefale et helt spesielt reisemål, nemlig Svaneti i Georgia. I høstferien var jeg med Jomfrureiser til dette unike stedet. Svaneti er en landsdel som ligger nordvest i Georgia, og den grenser til Russland. Her finner du den mektige fjellkjeden Kaukasus, og hele fire av Kaukasus' ti høyeste fjell ligger i Svaneti. Fra vårt hotell hadde vi god utsikt til et av dem, Usjba (4710 m), som også går under navnet "Kongen av Kaukasus". Svaneti har alt; en storslagen og vakker natur, en spennende kultur og ikke minst smakfulle og nydelige matretter.

Reisen til Georgia

Den spennende turen startet på Gardermoen fredags kveld. Herfra fløy vi med Air Baltic til Riga i Latvia. I Riga var det flybytte, og vi hadde ikke god tid. Men det gikk helt problemfritt, og snart satt vi på flyet (også Air Baltic) videre til Tbilisi. Ca. tre og en halv time senere var vi fremme, og da var det tidlig, tidlig morgen i Georgia. I passkontrollen ble jeg svært så overrasket da den skumle damen bak skranken dro opp en liten lokal vinflaske som velkomstgave. For en gjestfrihet! Det var for øvrig noe vi skulle få bekreftet gjentatte ganger i løpet av feriereisen.

Tbilisi

Vi ble innlosjert på et hotell i den gamle delen av Tbilisi, og for et hotell! Jeg trodde jeg gikk inn en slags hall da jeg entret det som skulle være hotellrommet mitt. Her var det både et piano, et glasskap med masse pyntegjenstander og en utsmykket peis. Hotellet var familiedrevet, og hadde vel en gang vært et hjem. Frokosten ble inntatt i et rom i kjelleren som minnet om et kjøkken i et vanlig hus. En artig opplevelse!

En to timers byrundetur i hovedstaden fikk vi også med oss. Her hadde vi en guide som var en nordmann bosatt i byen. Tbilisi så ut til å være en fin og interssant by, en blanding av gammelt og nytt. Vi var bl.a. innom Hotel London der Knut Hamsun tilbrakte litt tid da han besøkte Georgia. Det var selvfølgelig spennende for en norsklærer!

Hotellrommet mitt i Tbilisi

De gamle svovelbadene

Flyturen til Svaneti

Etter å ha fått en smakebit av Tbilisi, skulle vi fortsette ferden til Svaneti, Europas Himalaya som det også blir kalt. Det var vel kanskje skrekkblandet fryd jeg følte da jeg så flyet vi skulle ta. Det var en Twin Otter med plass til 19 passasjerer. Flymannskapet var canadisk, og de stilte i shorts. Jeg må med hånden på hjertet si at jeg følte meg ganske trygg på den en times flyturen til tross for at det så ut til at vi ved flere anledninger skulle kjøre rett inn i de høye fjelltoppene som etter hvert åpenbarte seg for oss. For et fantastisk syn! Tenk å få se Kaukasus ovenfra! Iphonen var flittig i bruk til å ta bilder med, og jeg fulgte ivrig med ut vinduet på den spektakulære ferden. Det spørs om jeg får oppleve en slik flyreise igjen.

Veien videre

Vel, reisen videre skulle vise seg å være litt av en opplevelse det også. Vi ble hentet av vår sjåfør, Simon, i en bil som tilhørte hotellet vårt. Først trillet vi fint av gårde på veier med forholdsvis grei standard, men da vi skulle ta av til bygda vi skulle bo i, ble veien en ganske annen. Om jeg i det hele tatt kan kalle det en vei... Vi fikk virkelig ristet løs det siste stykket. Det skal nevnes at etter hvert som vi ble vant til denne veien, kjentes den ikke fullt så humpete lenger. Ellers var det titt og ofte sjåføren måtte legge seg på hornet for å få sauer, griser, kyr og andre dyr til å flytte seg fra veien. 

Tvebish, Svaneti

På ettermiddagen ankom vi hotellet som skulle være vårt "hjem" i fem netter. Hotellet heter Grand Hotel Ushba, ligger i bygda Tvebish og må vel ha en av verdens beste beliggenheter. Det er et forholdsvis lite hotell som består av to bygninger. Vi fikk hele den ene bygningen, som for øvrig var nylig oppført, og rommene der hadde eget bad. Det syns jeg i grunn var fint. Senga er den beste hotellsenga jeg noen gang har sovet i. Her kan du lese om hotellet: http://www.grandhotelushba.com/

Jeg må selvfølgelig nevne vår kjempeflinke, kunnskapsrike og serviceinnstilte norske guide på denne turen, Richard. Reisen hadde ikke blitt den samme uten han. Richard er medeier i hotellet vi bodde på sammen med to brødre fra en svansk familie. Hver kveld spurte han om hva vi ønsket til frokost neste dag. Det har jeg aldri opplevd før! Og han var også med på å servere oss både frokost og middag, og noe av matlagingen stod han også for. Han lagde bl.a. en fantastisk god svansk eplestruddel.

For en beliggenhet! Usjba-fjelltoppen i bakgrunnen.

I denne bygningen bodde jeg. 

Mat

Mat ja.... Sukk! Hver morgen fikk vi servert frokost i strålende solskinn på veranden til huset "vårt".

Verdens fineste frokostrom var vi skjønt enige om. Til frokost vanket det alle slags godbiter som bl.a. hjemmelaget varmt brød og ost, havregrøt, pannekaker, omelett, yoghurt med honning og til og med semulegrøt. Og ikke minst deilig kaffe!

Og de tre rettes middagene var ikke noe dårligere. Det brukes mye grønnsaker i svansk mat, og det er utrolig hva de klarer å lage av de grønnsakene. De vegetariske rettene var så gode og smaksrike og kunne nesten fått noen og enhver til å bli vegetarianer. Rettene var laget av lokale råvarer. Svinekjøtt ble brukt en del, og vi fikk bl.a. smake svanske kjøttkaker og svansk grillspydd. Desserten satte spissen på måltidene. Små, søte svanske pannekaker, svansk marsipankake, svansk kake (sukkerbrødlignende, men mye bedre). Mmmmm, tennene løper i vann. Jeg må virkelig si at svansk mat er noe av det beste jeg har smakt i utlandet. Hvem hadde trodd det på forhånd?!

LISBOA, PORTUGAL

I forrige uke dro moren min og jeg noen dager til Lisboa. Det var vår første tur til Portugal, og vi hadde hørt mye positivt om landets hovedstad på forhånd. Vi fløy med TAP Portugal, og flyreisen tok ca. fire timer. På flyplassen var det en organisert taxikø. Køen gikk raskt, og vips hadde vi en taxi som brakte oss de seks-syv kilometerne inn til Lisboa sentrum. Taxien brukte takstameter, og turen kostet 18 euro. Vi hadde en ivrig taxisjåfør som gjerne ville kjøre oss hit og dit. Det var bare å ringe, og vi fikk kortet hans. Det var mye bedre å ta taxi i stedet for sightseeingbuss ifølge ham, og da vi ymtet frempå at vi kunne tenke oss å ta toget til Sintra, ristet han på hodet og sa at det var farlig. Taxi dit var derimot helt topp. Hehe. Vi tok ikke kontakt med ham igjen, for å si det sånn. Tror ikke akkurat sightseeing med taxi i Lisboa og Sintra hadde vært noen stor suksess.

Vi bodde sentralt i bydelen Baixa på Hotel Gat Rossio (http://www.booking.com/hotel/pt/gat-rossio.no.html?sid=7e5b87d77ac241c3b78382fea97b83b6;dcid=1). Jeg valgte dette hotellet på booking.com utifra gode gjestevurderinger, beliggenhet og pris. Selv om rommet ikke var så stort og pålegget på frokosten kun bestod av skinke, ost, egg og syltetøy, var vi likevel godt fornøyde med valget. Hotellpersonalet var hyggelig, og beliggenheten kunne knapt ha vært bedre.

For å skaffe oss oversikt over stedene vi besøker, syns vi det er greit å ta en sightseeingbuss der det er mulig å hoppe av og på dersom man ønsker det. Det gjorde vi også nå. Vi valgte å gå til bussens første holdeplass, som var Marques de Pombal. Da vandret vi opp Lisboas store alle, Avenida da Liberdade. Det er både en kjøre- og promenadegate, og hele veien ligger det kjente designerbutikker.

Vi kjøpte en bussbillett som gjaldt for to ulike ruter, Belem line og Oriente line. Den betalte vi 18 euro for, og billetten var gyldig i 48 timer. Første tok vi Belem line. Belem ligger i vest-Lisboa, og det er den mest historiske og monumentale bydelen i Lisboa. Her finnes mange severdigheter som bl.a. Belemtårnet (bygd 1515-20), Belempalasset (fra 1500-tallet) og Jeronimosklosteret (fra 1500-tallet). Det kryr av museer her som har noe for enhver smak. Et par av dem er Det arkeologiske museet og Vognmuseet. Belem ligger langs Tejos elvebredd, og på veien passerte vi hengebroen, Pointe 25 de Abril, som regnes som Europas svar på Golden Gate. Etter å ha sittet på bussen i ca. halvannen time, var det på tide å ta en liten pause før vi gikk løs på neste bussrute. Vi kjøpte oss en iskald iste og satte oss på en benk i den enorme parken Parque Eduardo VII. På toppen av denne parken har man en flott utsikt over Lisboa.

Den neste bussightseeingen vi ble med på, Oriente line, tok oss med til den nordlige og østlige delen av Lisboa. På denne turen, hoppet vi av i Parque das Nacoes. Dette er et stort og flott område der Expo 98-verdensutstillingen ble arrangert. Her ligger det flere attraksjoner som er vel verdt et besøk. Ocenario, verdens nest største akvarium, et barnevennlig vitenskapsmusem, en taubane som går over det meste av parken langs elvebredden og Torre Vasco da Gama, Lisboas høyeste bygg på 145 m, er noen av dem. Parken rommer også vann og grønne lunger, og det var deilig og avslappende å bare spasere rundt i området og titte på severdighetene og folkelivet. I tillegg finnes flere restauranter og butikker i Parque das Nacoes. De fleste av butikkene ligger i det store og fine kjøpesentret Vasco da Gama. Dette var selvfølgelig et sted vi måtte innom, shoppingglade som både moren min og jeg er. Her var det butikker av alle slag, både internasjonale kjedebutikker og egne, portugisiske merkebutikker (http://www.centrovascodagama.pt/index.php?lng=_EN). Det hører med til historien at fangsten ble mager. Mamma fikk imidlertid tak i noen flotte skjerf, og heretter ble skjerf hennes store shoppingmål for turen.

Etter å ha tilbrakt noen timer i Parque das Nacoes, hoppet vi på bussen igjen. Det var godt å få hvilt slitne føtter og sitte på busstaket og nyte at solen varmet i ansiktet. Mye av turen tilbake gikk langs elva Tejo med noen snarvisitter oppom trange og humpete gater. Vi valgte å hoppe av i bydelen Bairro Alto. Herfra var det bare en kort gåtur ned til "vår" bydel, Baixa. Det meste av denne korte turen gikk ned en veldig bratt bakke. Her går en av Lisboas tre kabelbaner, Elevador da Gloria. Lisboa ligger på syv høyder, og små kabelbaner frakter slitne lisboetas og turister opp tre av disse høydene.

Vi bodde like ved Rossioplassen. Dette har alltid vært byens hovedplass og sentrum for det sosiale livet i Lisboa. I den ene enden ligger Portugals nasjonalteater, Teatro Nacional Dona Maria II, som er et fint nyklassisk bygg fra ca. 1840. I nærheten befinner også den gamle og ærverdige stasjonsbygingen fra 1892, Rossio stasjon seg. Herfra kan man ta toget til Sintra. Vi fikk for øvrig dessverre ikke tid til å reise til Sintra denne gangen.

Fra den andre enden av Rossioplassen, begynner Lisboas lengste gågate, Rua Augusta. Dette er en typisk shoppinggate, og spisestedene ligger tett nedover gaten. Nederst i Rua Augusta passerer man den flott utsmykkede triumfbuen, Praca Comercio, før man kommer ut på den brede plassen, Praca do Comercio, som stekker seg ned til elva Tejo. På denne plassen finnes det flere restauranter, og vi spiste på en italiensk restaurant der. Mest fornøyd var vi med den store og ikke minst billige isanretningen vi fortærte. Smaken av blåbæris tok meg tilbake til barndommen min da vi kjøpte blåbæris fra isbilen. Ellers prøvde vi også sangria med rødvin på samme sted, men den falt ikke helt i smak hos meg. Det kan vel ha noe å gjøre med at jeg ikke er særlig glad i rødvin... Vi var ganske fornøyde med maten vi spiste i Lisboa, spesielt en buffet som bestod av mat som er typisk for portugisere; ulike typer kjøtt, fisk, suppe, pølser og salater. Jeg må også nevne at det var Starbucks i Lisboa, som jeg er stor fan av. Og en av Starbuckssjappene lå på Rossio stasjon, bare et steinkast fra hotellet vårt. Hvit kaffe mocca er min favoritt. Og karamellostekaka der smaker himmelsk. Tror jeg har fått mamma til å bli fan også.

Litt mer om shopping i Lisboa. Det største shoppingsentret der heter Colombo, og det har over 400 butikker. Sentret ligger ca. 20 minutter fra sentrum i bydelen Benfica, rett overfor Benfica stadion. Dit tok vi metroen (den blå linjen), en enkelt og grei reisemåte. Billettene kjøpte vi inne på metrostasjoen. Jeg kan også nevne bydelen Chiado for de shoppinginteresserte. Denne delen havnet vi tilfeldig i den siste kvelden vår i Lisboa, men da var de fleste butikkene stengt. Vi synes det var litt dumt at vi ikke hadde oppdaget dette stedet litt tidligere. Her var det skikkelig folkeliv, mye bedre enn nede i sentrum.

Den største severdigheten i Lisboa er Sao Jorge-borgen (Castelo de Sao Jorge). Borgen ligger på toppen av Alfama, som er den eldste bydelen i Lisboa. Det går trikk et stykke på vei opp til borgen, men vi valgte å ta beina fatt. Det bar opp bratte trapper og trange og sjarmerende gater med sjabre hus og bygninger. Noen av gatene var som pyntet til fest med noe som minnet om glitterremsene vi bruker til jul. Sao Jorge-borgen har en lang og spennende historie bak seg. Her skal Lisboas første innbyggere ha bodd. Fra midten av 1100-tallet og frem til begynnelsen av 1500-tallet ble borgen brukt som kongelig residens. I 1755 ble Lisboa rammet av et kraftig jordskjelv, og da ble Sao Jorge-borgen ødelagt. Først i 1938 begynte restaureringen av borgen etter lang tid med vannskjøtsel. Borgen har mange tårn der man kan klatre opp for å nyte utsikten over hovedstaden. Men ellers er det også en fantastisk utsikt over Lisboa nede på bakkenivå fra borgen. Rundt på borgens grøntarealer gikk det elegante påfugler. Jeg vil anbefale de som skal til Lisboa å avlegge Castelo de Sao Jorge et besøk.

Det går fint an å oppdage en del av Lisboa til fots. Men blir man for sliten, er det bare å kaste seg på en av de røde eller gule trikkene, som humper seg langsomt av gårde. Trikkene har blitt byens varemerke. 

Da vi var i  Lisboa, lå temperaturen på rundt 25 grader midt på dagen. Stadige vinddrag gjorde at det ikke ble for hett der. Om kveldene var det nesten litt for kaldt å gå i kortermet fordi det blåste en del. Det gjaldt særlig i områdene nær elva.

Personlig syns jeg ikke at Lisboa var en særlig fin by. Til det var det for mange slitte og forfalne bygninger og  falmende mosaikk. Men til gjengjeld var byen sjarmerende, og verken moren min eller jeg ville unnvært å besøke denne storbyen.

EILAT, ISRAEL

Ett helt år har gått siden jeg skrev her sist. Hva har så skjedd på reisefronten i løpet av dette året? Jo, jeg har vært på høstferie i Eilat i Israel, vinterferie i Istanbul i Tyrkia, påskeferie i Bratislava i Slovakia og sommerferie i Lisboa i Portugal. Og om noen dager reiser jeg til sol og varme på Kreta. Jeg vil nå fremover prøve å skrive en liten oppsummering av hver av disse reisene.

I høstferien 2011 var planen å pusse opp litt i leiligheten min, men da det prosjektet gikk i vasken et par uker før, var jeg ikke sen om å bestille meg en ferietur. Valget falt på Eilat i Israel med Apollo. Eilat ligger ved Rødehavet, har fine strender og kan by på mange soltimer pr. dag. Den gjennomsnittlige dagstemperaturen ligger på 31 grader i oktober. Et perfekt reismål for meg som hadde som mål for å øyet å koble skikkelig av med bøker på stranda og forfriskende bad. Apollo er for øvrig det eneste charterselskapet i Norge som arrangerer turer til Eilat, og jeg undres hvorfor. For dette var virkleig et reisemål som falt i smak hos meg, og jeg skal ikke se bort fra at jeg reiser dit igjen en gang.

Eilat har riktignok flyplass, men Apollo fløy oss til King Hussein International Airport i Aqaba i Jordan sammen med charterturister som skulle til Aqaba. Fra Aqaba til Eilat tok det ca. 45 minutter med buss, men i tillegg måtte vi tilbringe en del tid ved sikkerhets- og passkontrollen ved grensen til Israel. For et opplegg! Tror jeg måtte vise passet mitt fem.-seks ganger i løpet av den korte overfarten. En Apolloguide var for øvrig med oss over til Eilat. Den svenske guiden kjente jeg faktisk til fra før, - hun stod for guidingen i Petra da jeg var der i vinterferien 2011. Guiden ble i Eilat til neste dag og hadde et infomøte for oss da, men resten av dagene var vi der på "egen hånd".

Denne gangen hadde jeg valgt å bestille et hotell med litt høyere status enn jeg vanligvis gjør. Og hotellet, Dan Eilat, viste seg å være et godt valg . Det ligger på standpromenaden, har et eget strandområde og et flott badeanlegg. I den store restauranten på hotellet spiste jeg en rikholdig frokostbuffet hver dag. Fra rommet mitt hadde jeg flott utsikt til havet.

(http://www.booking.com/hotel/il/dan-eilat.no.html?aid=311099;label=dan-eilat-SuSw3ep5gvHzlz4VHwbwbgS4659984253:pl:ta:p1:p2:ac:ap1t1:neg;ws=&gclid=CPzW9IeBlbECFaItmAod8T8zhA)

Dagene gikk med til soling og bading, vandring langs strandpromenaden og litt shopping. Eilat har en fin strandpromenade med palmer og fargerike blomster. Her ligger det også mange butikker og boder med alt fra kjente merkevarer til lokale produkter. I den ene enden av strandpromenaden ligger Eilats største shoppingsenter, Mull HaYam Mall, som rommer både kjente og ukjente forretninger. Jeg må alltid innom sportsbutikker når jeg er på tur, og jeg har kommet hjem med mye fint treningstøy og ikke minst sportsko i kofferten de siste årene. Og denne turen var ikke noe unntak. I en bra Adidasbutikk på strandpromenaden endte jeg opp med nye svettebånd og lilla joggesko. Ellers handlet jeg, som vanlig, en del smykker og kule magneter. Prisnivået i Eilat var ikke spesielt lavt. På supermarkedet var faktisk flere varer dyrere enn her hjemme. Men det var selvfølgelig billigere å spise ute der nede.

Skandinaver og andre nordeuropeere var det (heldigvis ;-)) få av i Eilat. Det var en del russere der, og et par ganger var det noen som prøvde å henvende seg til meg på russisk. Ellers var det nok mange fra selve Israel der. Jeg fikk stort sett gå i fred og ro på strandpromenaden. Det var deilig å slippe å ha masete selgere og innkastere til spisesteder hengende over seg.

Utvalget av spisesteder i Eilat var godt, men selv stod jeg over de store utskeielsene. Det blir litt sånn når man er alene på tur, men det er helt i orden for meg. Jeg fikk hvertfall spist litt thaimat og fajitas, og var godt fornøyd med det. I tillegg spiste jeg hele to ganger en himmelsk, deilig creme brulee, som var kald. Nam!!!

Strandområdet til hotellet var fint og rent, og jeg vekslet mellom å være der og oppe ved hotellets bassengområde. Det var over 30 grader i lufta hver dag, så det var godt å kjøle seg av i Rødehavets litt svale bølger.

For de som liker å dykke, er Eilat er perfekt sted å reise til. Eilat kan skilte med et fantastisk korallrev som er kjent blant dykkere fra hele verden. Ellers er byen et godt utgangspunkt for utflukter til både Jerusalem, Dødehavet og Petra (i Jordan). Jeg hadde egentlig et sterkt ønske om å besøke Jerusalem når jeg først var i Israel, men dessverre var det ikke mange nok som meldte seg på denne utflukten med Apollo. Men en gang skal jeg reise dit.  

Jeg hadde fine dager i Eilat, og fikk virkelig slappet av og kost meg. Det er et reisemål jeg varmt kan anbefale, spesielt om høsten eller eventuelt ved vinterferietider. Jeg tror de fleste vil bli fornøyd.

BOKTIPS

I sommerferien til nå har jeg fått lest fjorten bøker, noe jeg er godt fornøyd med. Jeg har stiftet bekjentskap med noen nye forfattere, mens andre har jeg lest en eller flere bøker av fra før av. Jeg har stort sett likt bøkene jeg har lest, men noen av dem har det lille ekstra. Tre bøker som har det etter min mening er:

1. "Reisen hjem" av Lori Lansens. Du kan lese litt om boka her: http://www.norli.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=5620113

2. "Morgen i Jenin" av Susan Abulhawa. En omtale av boka finnes her: http://www.norli.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=4774301

3. "Maleren fra Shanghai" av Jennifer Cody Epstein. Les om boka her: http://www.norli.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=5599518

I tillegg vil jeg nevne den danske forfatteren Jussi Adler-Olsen og den islandske forfatteren Arnaldur Indridason. De har begge skrevet flere krimbøker som omhandler de samme etterforskerne. "Kvinnen i buret" og "Fasandreperne" er et par titler om kriminalinspektør Carl Mørck og hans Avdeling Q av Adler-Olsen, og "Fjellet" og "Gravstille" er titlene på to av bøkene til Indridason om etterforskeren Erlendur Sveinsson. Dette er god, lettlest og ikke minst spennende krim :-)

God litteratur :-)

Helsinki, - vel verdt et besøk.

Mandag 11. juli la jeg ut på min første utenlandstur alene. Når dette først skulle prøves ut, måtte det ikke være for langt til reisemålet og oppholdet måtte ikke vare for mange dager. Valget falt på Helsinki, Finlands hovedstad.

Jeg hadde som vanlig beregnet å komme til Gardermoen i god tid før flyavgang, men jeg må si jeg ble ørlite nervøs da jeg så DEN køen til flybussen. Jeg måtte stå over to avganger før jeg endelig fikk plass 40 minutter senere enn tenkt. Jeg tenkte med grøss og gru at det kom til å være kaotiske tilstander på flyplassen. Heldigvis tok jeg feil. Riktignok var det laaaang kø foran innsjekkinga, men den gikk raskt unna. Sikkerhetskontrollen var utrolig nok nesten køfri for en gangs skyld. Så jeg fikk likevel god tid til flyavgang.

Jeg kjørte med Norwegian, og jeg kan ikke akkurat klage på billettprisen tur-retur, ca. 700 kr. Flyreisen tok ca. 1 time og 20 minutter. Ved innflyvningen til Helsinki så jeg ut av vinduet, og jeg forstår godt hvorfor Finland blir kalt ”de tusen sjøers land”.

Jeg hadde forhånd bestemt meg for å ta buss inn til sentrum. Jeg fant lett frem til en Finnair flybuss. Den gikk ofte, var billig og kjørte effektivt. Da jeg gikk av bussen ved sentralbanestasjonen, ble jeg møtt av et yrende folkeliv og ikke minst solskinn. Gradestokken viste 26 grader, og det regnes nærmest som hetebølge i Helsinki. Jeg fikk en umiddelbar følelse av at dette var en by jeg kom til å trives i. Jeg trasket i vei etter å ha fått hjelp av bussjåføren om hvilken retning hotellet mitt lå i. Det var ikke mange meterne jeg trengte å bevege meg før jeg så Scandic Simonkenttä ruve opp.

Jeg var meget fornøyd med valget av hotell. Scandic Simonkenttä er et stort fire-stjerners hotell med sentral beliggenhet. Og det ligger, hurra, mellom to store kjøpesentre!:-)
Helsinkis shopping fikk jeg prøvd ut allerede neste dag, siden det var dårlig vær. Kl. ni entret jeg Stockmann, Nordens største varehus. Her er det et enormt utvalg av alle slags varer og ikke minst merker. Men likevel endte jeg opp med nada til meg selv. Etterpå brukte jeg god tid på de to store shoppingsentrene Forum og Kamppi. Her har de mange av de samme kjedebutikkene som i Norge, bl.a. H & M, Kappahl, Lindex, Bianco, Intersport og Indiska. Jeg fikk handlet mange fine ting på Indiska. Indiska er en butikk som jeg liker godt, men som jeg altfor sjelden får vært i. Det er ikke bare skomani jeg har, - jeg har også en stor forkjærlighet for klokker. Og i Helsinki hadde de et billig merke, Jet Set, i alle regnbuens farger, som jeg ikke har sett her til lands før. Jeg tør ikke nevne eksakt hvor mange klokker jeg endte opp med, men jeg kjøpte bl.a. en i lilla og en i grønn ;-) Ellers fikk jeg handla meg en solid regnefrakk fra McKinley til under 600 spenn. I tilegg til de nevnte handlesentrene fantes det selvfølgelig også mindre shoppingsentre og mange andre butikker (f.eks. i parallellgatene Alexandersgatan og Esplanadis) i Finlands hovedstad.

Det var ikke bare shopping som stod i hodet på meg under besøket i Helsinki. Jeg ønsket selvfølgelig også å få med meg litt om byen historie og dens viktigste severdigheter. Da tok jeg, som jeg alltid pleier i storbyer der det er mulig, en bussightseeing der man kan hoppe av og på underveis hvis man ønsker det. Jeg gikk på ved bussens startpunkt, Senatstorget, selve hjertet av Helsinki. Det er et stort neoklassisk område som er omringet av mange offentlige bygninger, som bl.a. deler av universitetet og Statsrådsborgen. I den ene enden av torget, på toppen av en bred og lang trapp, ligger den kritthvite lutherske katedralen Tuomiokirkko. Kirken fra 1840-tallet er et vakkert skue der den strekker seg opp mot himmelen. Midt på Senatstorget står det en statue av tsar Alexander II av Russland. Tsaren stod bak bl.a. flere reformer som styrket Finlands indre selvstyre. Det må nevnes at Finland først ble et selvstendig land i 1917. Helsinki ble for øvrig grunnlagt i 1550 av den svenske kongen Gustav Vasa.

Bussturen var en fornøyelig opplevelse. Vi kjørte langs Helsinkis havner og kyststripe, forbi vakre parker og gjennom ambassadeområder og viktige gater med mange flotte og velholdte bygninger. Helsinki har flere havner, bl.a. en for store cruiseskip. En kirke det er verdt å nevne er Uspenski-katedralen. Det er en russisk-ortodoks kirke fra 1860-tallet, den største ortodokse kirken i Vest-Europa faktisk. Den er bygget i rød teglstein og har 13 gylne kupler. Den er godt synlig fra både sjøen og markedsplassen der den ligger oppe på en liten topp.

Markedsplassen, Salutorget, ved Helsinkis havn er et populært besøkelsessted for både turister og innfødte. Her finnes byens fiskemarked, og det selges frukt og grønnsaker, håndverk, klesplagg og suvenirer. Jeg ålte meg gjennom menneskemengden mellom de mange bodene. Det var moro å bare gå og kikke. Det gikk an å kjøpe sjømat av ulike slag som man kunne sitte ned og fortære på stedet, men jeg følte ikke for det der og da. Selv om mye av det så godt ut altså.
Et steinkast fra Salutorget ligger Esplanadparken, som er en av de mest populære parkene i Helsinki. Og jeg forstår godt hvorfor. Parken er beplantet med fine trær og fargerike blomster, har flere statuer, en konsertscene og en ærverdig restaurant fra 1867 som heter Kapellet (tror den er Helsinkis eldste restaurant). Rundt parken ligger noen av byens fineste nyrenessanse- bygninger.

Rett etter bussightseeingen kastet jeg meg på en 45 minutters båttur i Helsinkis skjærgård. Helsinki har over 300 øyer og ca. 120 km strandlinje. Det var deilig å komme seg ut på sjøen og trekke inn litt frisk sjøluft mens vi ble guidet mellom små øyer. Noen av øyene rommer den mektige sjøfestningen Sveaborg, eller Suomenlinna på finsk om du vil. Borgen ble bygd under svensketiden på 1700-tallet og er en av de største kystfortene i verden. Den står i dag på UNESCOs verdensarvliste.

Helsinki har mange severdigheter i tillegg til de jeg har nevnt. Byen byr på mange museer, men jeg fikk dessverre ikke tid til å besøke noen av dem. Med bare to hele dager der måtte jeg prioritere. Jeg gikk dessverre glipp av både den spesielle Tempelkirken og Sibeliusmonumentet i Sibeliusparken.

Innimellom slaga måtte jeg selvfølgelig unne meg litt føde, og det var ikke noe problem å oppdrive et bra spisested. Det krydde av restauranter og kafeer i byen. Siden jeg jo måtte gå ut alene og spise, tydde jeg ikke akkurat til de mest fancye spisestedene. Men det ble faktisk bare MC’ern en gang, og det var til lunsj ;-) Fajitas og pizza smakte godt i Finland også. Ellers spiste jeg deilig todelt softis bestående av jordbær og vanilje. Hvorfor har de ikke sånn i Norge også?! Og den var gedigen og kostet bare 2, 50 euro. Jeg var på vei til å fortære en todelt softis med vanilje og sjokolade også, men så kom det jammen meg en fordømt måke å enten satte nebbet sitt eller beinet sitt i isen min :-( Grrrr!!! Når det gjelder det gastronomiske, vil jeg anbefale kafeen Fazer. Der hadde de et stort utvalg av fristende kaker og andre godsaker av merket Fazer. Jeg koste meg med en kake bestående av eple og marengs badende i vaniljesaus. Nam!

Det var forresten ikke spesielt billig i Helsinki. Prisene ligger nok ca. på det samme som her hjemme, hvertfall på det jeg handlet der borte.

Min siste dag i Helsinki badet byen igjen i solskinn. Det var litt dumt at jeg måtte forlate byen akkurat da, men samtidig skulle det bli greit å komme hjem også. Jeg trivdes godt på tur alene, og gjentar det gjerne, men det holder i grunn med 3-4 dager i en storby. Jeg likte Helsinki godt. Byen var oversiktlig og fremgikk som ganske velholdt. Menneskene var hyggelige, og det var ingen språkproblemer. Helsinki er en by jeg absolutt kan anbefale å avlegge et besøk :-)

Våren 2011

Huff, jeg har vært skrekkelig dårlig til å blogge i år, og jeg tror ikke det er noen vits i å love at jeg skal bli flinkere til det heller. Jeg sprekker hver gang.

Vårmånedene har praktisk takt flydd av gårde. Kort oppsummert; jobb, trening, social life, familiesamvær, boklesning, påske med tur til New York og 17. mai i Oslo.

Jobben har selvfølgelig tatt en nokså stor del av kaka, men sånn er det å være lærer ;-) Ikke noen overraskelse det. Men jeg skal ikke klage. Har hatt et flott år på Vestsiden med fine elever og ikke minst supre kolleger. Ukene etter påske var heldigvis litt roligere, før jeg tok fatt på siste retteinnspurt. Denne langhelga har jeg sittet med en diger bunke heldagsprøver i norsk, og nå begynner jeg endelig å se bunnen av bunken. Og om ca. to uker er det SOMMERFERIE!!!

Allerede dagen etter sommerferien begynner drar jeg til Brüssel sammen med min kjære mor. Og senere i sommer skal jeg en tur til de tusen sjøers land", nærmere bestemt Helsinki. Apropos reising, jeg har fortsatt ikke fått skrevet del to av min reise til Jordan i vinterferien. De beste opplevelsene derfra, Petra og Wadi Rum, gjenstår. Jeg skal prøve hardt å få skrevet et lite reisebrev i løpet av sommerferien. Og jeg har også tenkt til å avlegge rapport fra New York-turen.

Jeg holder fortsatt koken når det gjelder trening. Dessverre ble favorittimen min, body pump, borte fra timeplanen i februar/mars. Og da har jeg ikke fått trent så mye styrke i ettertid som jeg skulle ønske. Skitur i lysløypa med pappa var fast på fredagsplanen frem til det ikke var noe bra skiføre lenger. Det var skikkelig moro, og det må gjentas til vinteren. Nå er skigåingen byttet ut med en ukentlig joggetur på søndager i Lurdalen. Det er ingenting som gir så bra kondis som jogging, hvertfall for min del. Men det er litt slitsom da...

I det siste har jeg tatt meg tid å koble av med å lese bøker. Det har blitt mye krim, og jeg har bl.a. slukt fire bøker av den islandske forfatteren Arnaldur Indridason i løpet av kort tid. Han kan anbefales! Lettlest og god krim. Har blitt en del bokinnkjøp i år, - det er faktisk nesten et lite høydepunkt for meg å kjøpe bøker. Gleder meg til å lese MASSE i sommer :-)

I år feiret jeg 17. mai i Oslo for andre gang. Vel, jeg har nå vært i Oslo på 17. mai noen ganger tidligere også, men da satt jeg planta inne på min lille studenthybel og leste til eksamen. Vi var hele familien i Oslo, og det var stor stas å se Vilde og Emma gå i 17. mai - toget nede i byen. Solen skinte, i motsetning til for tre år siden, da sludda det. Jeg har egentlig aldri vært noen stor fan av 17. mai og har ingen spesielle tradisjoner knyttet til den dagen. Men nå håper jeg 17. mai - feiring i Oslo blir en fast tradisjon. Det er litt annet å være i storbyen enn lille Kongsberg på nasjonaldagen. Vi hadde en kjempehyggelig dag som også innebar grilling, fotoshoot, leker på skolen (og jeg VANT to bokser med pepsi max etter å ha truffet med ringer over dem) og kakespising. Det var forresten fint å få brukt bunaden igjen også, - det var vel 2 1/2 år siden sist.

Da får jeg vel avslutte mitt lille sammendrag for våren 2011.

På gjensyn! :-)

Et spennende og annerledes reisemål, del 1 :-)

I uke 9 var det endelig tid for vinterferie. Ukene før hadde vært temmelig hektiske jobbmessig, så det skulle bli godt med et lite avbrekk. Før reisen hadde jeg kjøpt en ny koffert i lilla. Den ble pakket så lett som mulig i tilfelle det fantes mange spennende ting å kjøpe med seg hjem.

Lørdag 26. februar kl. 9.05 lettet SAS-flyet fra Gardermoen. 5 1/2 time senere ankom vi byen Aqaba i Jordan. Varmen slo imot oss da vi gikk ut av flyet. Og vi ble helt overveldet av mottakelsen vi fikk på flyplassen; et korps med jordanske menn som spilte på noen sekkepipelignende instrumenter, barn som delte ut vann, te og suvernirer og damer som danset. Tror neppe jeg kommer til å oppleve noe lignende på en flyplass igjen.

Vi reiste med Apollo, så vi ble fraktet trygt med buss til vårt hotell, Days Inn, sentralt i Aqaba.

Aqaba er en av de største byene i Jordan med ca. 100 000 innbyggere. Byen ligger ved Rødehavet, og det er kort avstand både til Egypt, Israel og Saudi-Arabia.

Den første kvelden tok vi oss en liten rusletur rundt i byen. Vi gikk gjennom shoppingstrøket. Vareutvalget var stort med bl.a. smykker, klokker, sko, krydder og suvenirer. To unge (;-)) europeiske jenter vakte for øvrig ganske stor oppsikt, og noe av oppmerksomheten følte vi som ubehagelig. Den fortsatte utover uka, så vi fant ut at det var greiest å ikke ferdes noe særlig ute om kveldene. Men det skal også sies at vi møtte mange vennlige og hyggelige jordanere. Og kvinner og barn kikket nysgjerrig i smug på oss med et smil om munnen, og jeg minnes spesielt en gammel dame som vinket blidt til oss.

Det var i grunn ikke så veldig mye spennende å finne på i selve Aqaba, men dagene raste nå av gårde for det. Hotellet vårt hadde en flott takterrasse, så tre av dagene tilbrakte vi noen timer for å slikke sol der oppe. Det var god temperatur, men det blåste en del. Noe som egentlig var ganske behagelig. Det var også et lite basseng på takterrassen, men dessverre var vannet for kaldt til at vi orket å bade i det. Det ble faktisk ikke noe bading på oss på denne turen.

På forhånd hadde vi tenkt at det var helt greit å bade på den offentlige stranda i Aqaba, men det var det ABSOLUTT IKKE! Ikke var det en eneste turist å se der, og vi ble også fortalt av en innfødt at vi kom til å fungere som fluepapir om vi la oss til der. Vi ble anbefalt en annen strand, South Beach, litt utenfor byen av både Apollo og denne innfødte. Glade og fornøyde over at vi endelig skullle få bade i Rødehavet, tok vi en taxi dit neste siste dag. Men det ble en gedigen nedtur :( Hvor var alle turistene vi hadde hørt snakk om? Vi så et par jenter i bikini som prøvde å gjemme seg bort bak en stein. De så temmelig ukomfortable ut. Det var stort sett bare jordanere på denne stranda også, noe som gjorde at vi ble ganske så synlige. Stranda var for øvrig ikke spesielt fin, og det var for det meste steinbunn. Det endte med at vi kom oss fort bort derfra.

Det var som sagt bra vareutvalg i Aqaba, men jeg har aldri handlet så lite på en ferietur noen gang. Alt jeg kjøpte var noen magneter til meg selv og gaver til tantebarna. Det ble en billig tur sånn sett. Før vi dro, hadde vi lest at det skulle være et moderne kjøpesenter med kjente merkebutikker i byen. Men det viste seg å være en stor vits. De fleste butikkene var stengt, vi så nesten ingen kjente merkeklær og det var knapt en levende sjel å se der.

En av dagene kom det plutselig en yngre jordaner opp på siden av oss. Han begynte å prate til oss på godt engelsk. Det viste seg at han hadde bodd og studert i Polen i åtte år. Han var veldig åpen, så vi tok sjansen og lot han vise oss det Aqaba har av historie å by på; Bymuseum og en flott borg, Aqaba castle. På sistnevnte var mye av muren godt bevart. Her ble mange flotte bilder tatt :-) I tillegg tok han med oss på en liten runde i byens fattige område. Der var de tydeligvis ikke veldig vant til at turister ferdes. På veien fikk vi også en liten smak av falafel.

Apropos mat, - det var litt blandet for min del. På en koselig libanesisk restaurant fikk jeg noe av det vondeste jeg noen gang har smakt. Det var en ovnsbakt rett med yoghurtsaus, poteter og kebabkjøtt. Kjøttet smakte skikkelig oldemorfår, og beskere saus går det neppe an å få. Godt at MC'ern var nærmeste nabo for å si det sånn ;-)

Ca. 90 % av Jordans befolkning er muslimer. Hver morgen kl. 4.30 våknet jeg av bønnerop fra minareten i moskeen i nærheten. Dette gjentok seg selvfølgelig noen ganger i løpet av dagen. Jeg følte at jeg etter hvert gjenkjente noe av det som ble sagt. Det hele var i grunn ganske så fascinerende, syns jeg. Ikke så forstyrrende som nok en del turister mener.

To kvelder ble vi vitne til litt av et oppstyr. Det var bryllupsfeiring på gang. En lang kolonne med biler kjørte forbi hotellet. De lå på hornet og folk, både gamle og unge, hang ut av bilvinduene og satt på taket. En av gangene stoppet alle bilene og stengte for all annen trafikk for å hylle brudgommen med en liten dans. Det var noe annet enn norsk bryllupsfeiring!

Fredag er helligdag for muslimene. Og det merkes tydelig i Aqaba. Da blir innbyggertallet to-tre ganger større i byen. Familier fra andre steder kommer for å kose seg sammen på stranda og for å ta et etterlengtet bad. Jordan har nemlig bare en liten kyststripe. Vi var så heldige å være vitne til denne begivenheten :-) For et folkeliv!

Reisens to store høydepunkter var Petra og ørkenreservatet, Wadi Rum. Det skal jeg fortelle om en annen dag :-)

Nytt år, nye muligheter :-)

Ja, så er vi allerede halvveis i januar, og hva har så jeg fått utrettet de to første ukene i 2011 bortsett fra å jobbe?

Da jeg våknet 1. nyttårsdag, var jeg sikker på at jeg begynte året med sykdom. Jeg følte meg uvel og orket ikke tanken på mat (NB! Jeg hadde bare drukket brus på nyttårsaften ;-)). En mer effektiv start på min planlagte slankekur kunne jeg ikke ha fått :-) Etter å ha ligget og døset på sofaen mye av dagen, kviknet jeg heldigvis til utover kvelden, og jeg fikk holdt kinodaten min med Gro. Det jeg trodde var starten på omgangssyken, var nok heller et resultat av fråtsingen min i altfor mange godsaker dagen i forveien.

Gro og jeg hadde store forventninger til "Kongen av Bastøy", og de innfridde i aller høyeste grad. De unge skuespillerne i filmen spilte bra, og vi fikk et godt innblikk i et svart kapittel i norsk historie. Les omtale av filmen her: http://www.filmweb.no/film/article183170.ece
Kinoåret har begynt riktig så bra for min del. I går var jeg jammen meg på kino igjen, atter en gang sammen med Gro. Vi så "The tourist". Til tross for dyktige skuespillere som Angelina Jolie og Johnny Depp (en av mine favorittskuespillere faktisk), lot vi oss ikke begeistre. Storyen var tynn, og det tok sin tid før det ble litt action. Ingen film å anbefale!

Fra 1. januar har jeg kun hatt fire treningsfrie dager. Det føles veldig godt å ha kommet skikkelig igang, og jeg føler meg mer motivert enn på lenge. Det har vært mye folk på timene, og da er det i grunn enda morsommere å trene, og jeg blir mer motivert til å gi det lille ekstra. Jeg har trent pump, spinn, zumba og corebar. Det var artig å være med på en zumbatime igjen, så jeg kommer nok til å satse på det litt fremover. I dag var jeg med på noe som var helt nytt for meg, og som også nylig er kommet på Sense: corebare (http://sensehelse.no/fileupload/pdf/Info%20til%20nettsider.pdf) Jeg syns det var en helt ok treningsform, men jeg må gå på det minst et par ganger til for å få skikkelig inn teknikken og få maksimalt utbytte av timen.

Ellers har jeg lagd en skiavtale med pappa på nyåret. Etter å først ha spist fiskemiddag hos mamma og pappa på fredagene, bærer det ut på ski i lysløypa i Funkelia (eller kanskje på Heistadmoen etter hvert) på kvelden. Jeg kan ikke skryte av å ha gått for mye på ski, så noe
racer i skisporet er jeg ikke. Men jeg kan jo håpe at jeg forbedrer meg litt utover vinteren i takt med at kondisen også forhåpentligvis øker. Første skitur i Funkelia gikk ikke særlig fort for å si det sånn. Pappa var ganske sikker i sin sak på at tantebarnet mitt, Emma på snart 8 år, ville ha slått gamle tante på en god dag. Det jeg må jeg innrømme at er flaut. Lettelsen var dermed stor da det viste seg at jeg gikk over 15 minutter fortere neste gang. En hare gjorde susen!:-) Pappa ble mildt sagt overrasket, men han tror imidlertid ikke at jeg klarer å gå like raskt igjen. Så da får jeg bare prøve å motbevise det, og håpe på at det dukker opp flere harer i skisporet fredagene fremover.

I tillegg til å trene mye, har jeg også begynt året med å spise sunt. Nå tar jeg meg tid til å lage sunne middager i stedet for bl.a. den lettvinte løsningen med å bestille pizza. Jeg skeia litt ut der i høst. Og så har jeg fått et ny påleggsfavoritt, egg og laks eller bare laks. Nå har jeg klart å holde meg unna søtt i to uker, og målet er hvertfall å greie det ut januar.

Mellom jobbslag og treningsslag har jeg også fått vært sosial med venner de to siste ukene. Det har blitt noen kafebesøk, og forrige lørdag var jeg og besøkte Gro. Det var som vanlig kjempetrivelig :D Der fikk jeg smake pizza med glutenfri bunn for første gang, og jeg syns ikke det smakte så annerledes enn vanlig pizzabunn. Gro og jeg fikk fylt ut et par skjemaer som kreves for innreise til USA. Skjemastyr, det tok litt tid gitt! Men da har vi hvertfall gjort det i god tid før vi skal over dammen.

Jeg har nå fått lest ut krimboka "Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde" (http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=5026023) av den populære svenske forfatteren Leif GW Persson. Jeg likte boka godt, og jeg gleder meg til å ta fatt på neste bok av ham.

Nå skal jeg se på en ny episode av det som har blitt mitt nye favorittprogram på TV, Downton Abbey.

Ha en fin uke :-)

Mitt 2010 : O )

Det er årets nest siste dag, og hva passer vel bedre enn å ta en aldri så liten oppsummering av året som har gått. 2010 er reiseåret med stor R for min del. Hele seks utenlandsreiser har jeg tilbakelagt, og ni nye land har blitt besøkt. I februar dro jeg for første gang på ferie utenfor Europa, nærmere bestemt til Vietnam. Jeg syns den 15 dagers lange turen var helt fantastisk, med storbyliv i Hoh Chi Minh, slaraffenliv på den lille øya Phu Quoc, båttur i Mekongdeltaet og utflukt til Cu Chi tunnelene med åling gjennom en 100 m trang og klam tunnel. Nudler, stekt ris og vårruller har jeg for øvrig ikke spist etterpå... Vietnam må bare oppleves! Gjør det før masseturismen slår til for fullt!

Under to uker etter Vitennam-reisen bar det til Asia igjen, denne gangen til Dubai i De forente arabiske emirater. Dubai er noe helt for seg selv, det kan nok alle som har vært der skrive under på. Byen har alt du kan drømme om. Shoppinga var et kapittel for deg. Det er ikke noen vits i å dra til Dubai med lite penger på kortet for å si det sånn. Dubai kan skilte med verdens største kjøpesenter, Dubai Mall, med over 1200 butikker. Og der avla vi mer en ett besøk i tillegg til en rekke andre flotte store shoppingsentre. I Mall of the Emirates fantes det sågar en skibakke.

Pengene mine gikk stort sett til treningstøy- og sko (se bilde over). Utvalget var enormt, og prisene var mye lavere enn her hjemme. Ellers var jeg med på en uforglemmelig ørkensafari i ren berg- og dalbanestil. Dubai er et sted jeg garantert skal reise tilbake til, og det skal ikke bli så altfor lenge til. Må bare prøve å få slitt ut noe treningstøy først. Hehe.

Årets fire andre utenlandsturer, til henholdsvis Bucuresti, Montenegro, Slovenia/Kroatia/Bosnia og Beograd, har jeg blogget om tidligere. Dette var også alle fine og spennende reisemål, men jeg holder nok en knapp på Petrovac i Montenegro, Ljubljana i Slovenia og Rovinj i Kroatia.

Jeg skal fortsette å reise i 2011, men det spørs om det blir så mange reiser som i år. To utenlandsturer er hvertfall allerede bestilt, Aqaba i Jordan i februar/mars og New York i påsken. Så får jeg se hva sommeren bringer. Har fortsatt litt igjen av Europa, og Lisboa og Bratislava står høyt på ønskelista.

Jeg har nå ikke bare reist i år da, selv om det kanskje kan virke sånn ;-) Innimellom slagene har jeg faktisk jobbet også. De sju første månedene av året kan jeg vel ikke akkurat si at jeg slet meg helt ut på jobbfronten. Da 201o startet, var min status arbeidsledig etter å ha vært en av de mange innleide på FMC som måtte gå. Jeg kunne riktignok ha fått holdt på der et par måneder til, men valgte å takke nei. Tanken var nemlig å begynne å studere et eller annet fra januar, men slik ble det ikke. I stedet prøvde jeg meg igjen i skoleverket, nærmere bestemt som tilkallingsvikar på Vestsiden ungdomsskole, skolen der jeg startet min lærerkarriere. Det ble en del vikartimer på meg utover våren, og jeg kom til den erkjennelsen at jeg kunne tenke meg å jobbe som lærer igjen. Men ikke hvor som helst. For meg var det bare Vestsiden som gjaldt, og gleden var stor da jeg etter påske fikk tilbud om 100 % fast stilling der fra 1. august.

Nå har jeg jobbet i nesten fem måneder som kontaktlærer på 8. trinn, og jeg har ikke angret et sekund på valget jeg tok om å begynne å arbeide som lærer igjen. Det gjør ikke minst godt å få brukt utdannelsen min igjen. Det er deilig med juleferie, men det skal også bli bra å begynne på ny frisk til neste uke og treffe kolleger og elever igjen.

Året startet bra når det gjelder trening, men i mai/juni begynte det å dabbe av. Jeg var nok litt lei etter å ha vært veldig ivrig en del måneder. Og i høst har jeg rett og slett ikke fått tid til å trene så mye som jeg skulle ønske. I tillegg har jeg slitt en del med vonde hofter, så jeg har måttet være litt forsiktig. Planen for 2011 er at jeg skal trene mer variert både for å få bedre utbytte av treninga og for at jeg ikke skal gå lei. Heretter skal det ikke bare bli pump og spinning!

Ellers dette året har jeg mange hyggelige sammenkomster med familie og venner å se tilbake på.

Det har vært en ganske så sosialt år, og jeg satser på at 2011 ikke blir noe dårligere. Til tross for at jeg er tilbake i en ganske så hektisk jobb...

Hele fire konsertopplevelser har det også blitt i løpet av året; Ne-Yo, Metallica, Röyksopp og A-ha. Kinoåret har vel ikke akkurat vært det beste, kan vel telle på en hånd hvor mange filmer jeg har vært på. Skal godt gjøres å ikke slå det neste år. Alt på lørdag skal jeg faktisk se "Kongen av Bastøy". Bøker har jeg derimot lest flere av. Krimforfatterne Chelsea Cain og Harlan Coben troner høyt oppe på min liste. Jeg fikk flere bøker til jul, deriblant et par stykker av Leif GW Persson som jeg har hørt mye positivt om, men som jeg ikke har lest noe av fra før. Har store forventinger, og jeg håper å få unnagjort disse bøkene i løpet av kort tid. Boklesing må tilbake på prioriteringslista :-)

Da tror jeg at jeg har fått sagt det som er verdt å si om mitt 2010. Har store ambisjoner om bli en bedre blogger i 2011.

Riktig godt nyttår :-)